Magiske øyeblikk

Magiske øyeblikk er til å ta og føle på. Det er Marianne Andreassen og Kevin Nystad enige om. For seks år siden møttes de i et gjensidig magisk øyeblikk. Det ga Kevins liv en helt ny retning.

Vi befinner oss i Det røde huset på Sortland. Det ærverdige bygget rommet i sin tid folkeskole. Nå er det fylt av kommunale tjenester og prosjekter, særlig innen forebygging overfor ungdom.
Trinnene i loftstrappa er grundig nedtråkket, vinduskarmene dype og kjøkkenet godhjertet og romslig. En trygg stemning sitter i veggene.
Noe av det samme må Kevin Nystad (21) ha kjent første gang han tråkket over dørstokken her for seks år siden.

 

F.v. lærling Kevin Nystad, prosjektmedarbeider Øystein Bjørstad Lindbeck og prosjektleder Marianne Andreassen.

Fylt av hat
15 år gamle Kevin følte seg lurt av alle, og han hatet Systemet.
Hatet fylte ham da han gikk de åtte trinnene opp betongtrappa til Det røde huset. Han var på vei for å møte sosialarbeider Marianne Andreassen, og var sikker på at han skulle bli lurt igjen.
Merkelig nok vek hatet plassen for noe helt annet så snart han kom innenfor dørene.
- Det var skikkelig koselig, ikke noe fancy og nyoppusset kontor fylt av folk med presise tabeller. Marianne tok imot meg og var helt i takt med huset. Jeg følte meg hjemme, sier han når han tenker tilbake på denne dagen.
 
Fryktet barnevernet
Sosialarbeideren hadde kontaktet unggutten etter en melding fra barnevernet om at Kevin var kommet til Sortland, og at han fløt rundt alene.
Kevin på sin side var redd barnevernet; han ville bare ha en fredelig plass å bo og gjøre sine egne ting.
- At han i det hele tatt tok telefonen da jeg ringte er nesten rart, kommenterer Marianne.
- Det var fordi du ringte fra et mobilnummer, forklarer Kevin, og legger til:
- Hadde jeg sett et kommunalt sentralbordnummer i displayet ville jeg luktet lunta umiddelbart.
 
Naturlig magi
Kontakten med Marianne skulle endre mye for Kevin.
- Jeg er glad barnevernet varslet Marianne, og veldig glad for alt som senere har skjedd, sier han.
Kort tid etter det første møtet i det røde huset ble Kevin sengeliggende med betente mandler. Uten familie, uten penger, uten å kjenne noen på Sortland. Rettelse: Nesten uten å kjenne noen. Marianne slo nemlig på tråden og lurte på om han trengte noe. Kevin ba om mat, og Marianne kom med hamburger.
- For meg var dette en helt naturlig ting å gjøre. For Kevin ble det spesielt. Et bevis på at jeg faktisk brydde meg. Vi opplevde nok et magisk øyeblikk der og da, begge to, sier Andreassen, og beskriver magien som en helt egen ro i hjerte og sjel. Kevin beskriver det som "å bli litt satt ut".
- At noen tar seg tid når de egentlig ikke hadde behøvd å gjøre det… Slike øyeblikk betyr enormt mye, sier Kevin.
 
En annen person
Selv om han har hovedrollen i filmen "Magiske øyeblikk", syns han det er vanskelig å snakke om fortiden. Da han kom til Sortland 15 år gammel, var han på rømmen fra vold og trusler på sitt forrige hjemsted.
- Jeg er en helt annen person nå. Hadde jeg plutselig møtt meg selv som 15-åring ville jeg sannsynligvis sett rart på meg, sier han underfundig.
I dag er Nystad lærling i kontor- og administrasjonsfag i Sortland kommune, nettopp i Det røde huset.
- Hva er den viktigste endringen som har skjedd i personen Kevin?
- At jeg har lært meg å vise tillit til nye mennesker. Jeg gir folk en sjanse, og jeg gir systemet en sjanse. Halvannet år i det røde huset har lært meg mer enn alle årene på skolen, sier han.
 
Robot eller reflektert?
Som lærling er Kevin Nystad med i arbeidet med ny oppvekstplan i Sortland.
- Det er en unik mulighet. Vi er som en familie, mener Marianne, Kevin og Øystein Bjørstad Lindbeck, som samarbeider i prosjektet.
Visjonen til Sortlands Ungdom i svevet- prosjekt er å bygge opp mennesket til det gode liv.
- Det utviklet seg raskt til et verdiprosjekt, med fokus på å møte folk og se hverandre. Det handler om tilnærming, tillit og respekt. Hvis vi som jobber med mennesker kun jobber på rutine, blir vi roboter. Det er livsfarlig. Vi må ta et steg til siden, reflektere over "hva gjorde jeg, hva førte det til?". Refleksjon er en konkret handling, sier Marianne Andreassen med ettertrykk.
 
Det handler om alt
Sortlandsprosjektet glir over i et stort oppvekstplanprosjekt, der alle nivåer i alle kommunale tjenester skal bevisstgjøres på at det de gjør i sitt møte med mennesker, får betydning.
- Når noen spør hva Ungdom i svevet på Sortland handler om, er det fristende å si "det handler om alt". For det er det det gjør, sier trioen i det røde huset.
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård