Tid – alfa og omega

Framtidshåp for alle. Det er målet når Marianne Hov og Ragnhild Frydstad tar tak i ungdom som skulle hatt hjelp for lenge siden. – Nok tid er alfa og omega, sier de.

- Man kan sannelig spørre seg: Hvordan er det mulig at ingen har klart å fange opp disse ungdommene tidligere? De har gått i barnehage, skole, hatt kontakt med BUP og PPT, men det synes som om ingen har klart å se deres problematikk. Hvordan kan det skure og gå så lenge? sier saksbehandler Marianne Hov med et sukk.

 

Én dør
Hun har ledet Lødingens prosjekt Oppfølging av unge 15-25 år, og har møtt mange ungdommer tilsynelatende uten de store framtidshåpene.
- De har strevd så lenge uten å få skikkelig hjelp, sier hun.
Hovedmålet med prosjektet er at ungdommen skal avklares og komme ut i aktivitet/tiltak så raskt som mulig.
- Styrken ved dette prosjektet er at vi representerer én dør. Vi sender dem ikke fra kontor til kontor. Vi tar tak i problemstillingene og iverksetter tiltak så raskt som mulig. Jeg anser meg som ungdommenes tillitsvalgte inn i systemet, sier prosjektmedarbeider Ragnhild Frydstad.
 
Tøff deadline
Frydstad har laget sin egen knallharde deadline i arbeidet med ungdommene.
- Jeg gir meg selv én dag på å ringe dem tilbake når de har lagt igjen beskjed. De trenger å få bekreftet at jeg er der for dem, sier hun.
Hun bruker alltid tid på å avklare gjensidige forventninger tidlig i prosessen.
- Det er viktig å kunne følge opp. De kommer til meg med alt, uten sperrer, sier Frydstad.
 
Hva ligger bak?
Til å begynne med er fokuset som regel utdanning eller jobb. De fleste mangler i utgangspunktet aktivitet på dagtid. De kan ha droppet ut fra videregående eller lærlingeplass fordi de føler de har valgt feil.
- Vi kan hjelpe dem med tilrettelegging av utdannelsen, eller skaffe arbeidspraksis. Men etter hvert som vi blir bedre kjent kommer det fram om det eventuelt er noe som ligger bak. Noen trenger psykolog, noen trenger annen behandling. De som tilsynelatende har slitt mest, hvor vedkommende aldri har klart å stå i noen tiltak, har som regel en bakenforliggende årsak. Som hjelpeapparat har vi ikke lov til å gi opp. Vi må være der og være der og være der, sier de to.
 
Æ e nu her
De mener hjelpeapparatet også må vise mot.
- Det er kanskje ubehagelig å spørre, fordi det åpner opp for så mye. Men spør likevel: Hvordan har du det? Vi kan ikke vegre oss mot å hjelpe fordi det er ubehagelig. Husk at ubehaget alltid er størst for den det gjelder.
Noen ganger synes ungdommene at Frydstad og Hov bare er til bry.
- Da skal vi likevel ikke gi opp. De har blitt sviktet av så mange, og sliter med å ha tillit til noen. "Jeg ser du ikke vil ha noe med meg å gjøre, men æ e nu her," er Ragnhilds faste omkved.
 
God metode
Prosjektet har hjulpet rundt 50 ungdommer. De aller fleste er enten over i aktivitet (jobb eller skole), eller er kommet over på riktig ytelse i NAV-systemet.
- Resultatene er gode og kan dokumenteres. Å bruke tid på kartlegging er en bra måte å jobbe på. Det har jeg tatt med meg inn i NAV-jobben, sier Marianne Hov, nå som prosjektperioden er tilbakelagt.
 
Tid!
- Dine beste råd til andre som jobber med ungdom i sviktsonen?
- Gå ut av kontoret. Jobb utadrettet. Våg å spørre. Vær der ubetinget. Vinn tillit, vis respekt, bruk tid. Alt dette er helt nødvendige ingredienser, og tid er alfa og omega, sier Marianne Hov, før hun skynder seg å legge til:
- Og så trengs det mer ressurser til arbeidet!
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård