En vaffel. Og en klem, kanskje?

Du omsluttes av vaffelduft og vennlighet straks du kommer innenfor dørene på Drivhuset - et uformelt og kulturbasert treffsted for ungdom. – Ingen går herfra uten å ha hatt muligheten til å få en klem, sier prosjektleder Britt Aune.  

 
Det er etter skoletid på Leknes. Sentrum er i ferd med å stilne. Inne på Drivhuset sitter ungdom i små grupper og fordriver tiden med prat, pc, brettspill og kanskje en kopp kaffe.

F.v: Joachim Sandnes, Stian Ovesen og Michelle Nilsen.

 
Sex og sånt
En kjerne på 30-40 ungdommer bruker Drivhuset fast. Omtrent like mange dropper innom ukentlig.
- Mange av dem har vært med fra tilbudet ble etablert i februar 2009. Når de begynner på videregående tar de med seg de nye vennene sine hit, sier Britt Aune, og viser rundt i det 140 kvadratmeter store lokalet.
- Her er selveste samlingspunktet, sier hun og rydder litt i en toseters skinnsofa.
- Her kan det sitte mange. Jeg tror rekorden er ti stykker, sier hun og humrer.
- Og den boka her – hun holder opp et velbrukt eksemplar av “Sex og sånt” – den er utgangspunkt for mange artige samtaler. Dette er forresten eksemplar nummer to; det første ble stjålet, sier hun.
 
Vindu mot verden
En enkel kafé med salg av vafler, kaffe, brus og toast utgjør kjernen i tilbudet. Drivhuset har også stabler av brettspill og noen datamaskiner. Torsdag er fast filmkveld.
I et hjørne av lokalet er en sceneforhøyning.
- Her arrangerer vi konsert de fleste månedene. Scenen er viktig for unge band. Å opptre på Drivhuset har vært første steget ut i verden for flere av dem. Når vi har konsert flytter vi ut alle møblene, slik at vi har plass til 70-80 publikummere. Konserten varer fra 18 til 20, og så er det hjem etterpå. Det fungerer kjempefint, sier Aune.
Britt er den eneste ansatte på Drivhuset. Hun har god hjelp av et par frivillige (som hun gjerne vil forgylle), men sier det generelt er vanskelig å få voksne til å stille opp.
- Jeg tror ikke foreldre ser betydningen av et sted som Drivhuset. Dessverre.
 
Flest gutter
Bjørnar Danielsen er en av dem som ofte stikker innom Drivhuset.
- Det er avslappende og sosialt, og jeg blir kjent med folk i ulike aldre. Jeg liker meg veldig godt her.
Tarjei Torp nikker og er enig.
- Her møter jeg folk jeg ikke ser hver dag, og det er bra, sier han og tar en slurk kaffe.
Guttene er i flertall blant Drivhusets brukere.
- Grovt sett kan vi dele brukerne i tre grupper. Det er “nerdene”, som gjerne er musikere, genuint opptatt av musikk, eller oppegående, driftige folk som ikke finner plassen sin andre steder. Så er det de som har behov for et sted å henge rundt. Og så er det de som er med på alt mulig annet og rett og slett behøver et friminutt. Det finner de på Drivhuset, sier Aune.
 
Bra, sånn psykisk
Når ungdommene selv skal argumentere for betydningen av å ha Drivhuset, legger de vekt på å ha et sted å være, at foreldrene vet hvor de er, og at de lærer mye gjennom å delta i for eksempel kafédriften.
“Dessuten er det bra, sånn psykisk,” var det en av dem som la til da temaet var oppe på allmøte.
- Dette er viktig. Ingen går fra Drivhuset uten å ha hatt muligheten til å få en klem. Her tar vi vare på hverandre, understreker Britt Aune.
Noen målinger av effekten er ikke gjort.
- Men vi får tilbakemeldinger om at flere har sluttet å ruse seg, sluttet med smånasking og roset seg med hensyn til bilkjøring. Å komme inn i miljøet på Drivhuset har nok reddet en del, sier Britt Aune.
Hun burde vite.
- Ungdommene er utrolig åpne og forteller meg "alt". Jeg oppleves nok som en nøytral voksen, og vet mye om ungdommenes liv. Det forblir her, sier hun trygt.
 
Paintball, singstar - og toastjern!
Prosjektperioden var over ved utgangen av 2010. Men på desembermøtet bestemte kommunestyret i Vestvågøy seg for å videreføre tilbudet
Drivhuset er brukerstyrt.
- Ungdommene vet at det de ser er det vi har. Ønsker de seg noe mer, må de arbeide for det. Blant annet har ungdommene søkt og fått støtte til paintball- og singstar-utstyr, forteller Aune.
Om ikke lenge skal Drivhuset flytte til det gamle meieriet. Her skal 2.000 kvadratmeter fylles med kulturaktiviteter av alle slag.
- Vi er med i diskusjoner om hva huset skal inneholde, og syns det er veldig spennende. Vi kommer til å beholde mye av det som Drivhuset står for i dag. Og ungdommene er helt klare på én ting: Toastjernet skal i hvert fall med!
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård