PALA-flyt fra ungdomsskole til videregående

De som sliter i ungdomsskolen vil ofte slite i videregående. I Saltdal samarbeider ungdomsskole og videregående for å lose flest mulig gjennom et 13 års utdanningsløp.

 Rognan Ungdomsskole har hatt stor suksess med sitt tiltak for elever i risikosonen – PALA.
PALA står for Prosjekt alternative læringsarenaer, og har sin bakgrunn i at ungdomsskolerektor Else Marie Ness ikke ville sitte passiv og se at elever gikk ut av grunnskolen uten fullverdig vitnemål.

F.v: Else Marie Ness, rektor på Rognan Ungdomsskole og Ingunn Mikaelsen, tidligere rektor på Saltdal videregående skole.

Alle kan lære
- Alle skolene har disse streiferne, som skulker mye og lærer lite. Vi hadde masse møter og prøvde "alt", men ingenting virket. Likevel mistet jeg aldri troen på at alle kan lære, sier hun.
Hun tvilte seg fram til å segregere og gi en liten gruppe elever undervisning i et separat opplegg.
- Det var uansett åpenbart at denne gruppen ikke nyttiggjorde seg tradisjonell klasseromsundervisning, sier Ness.
PALA-elevene undervises i et eget klasserom, der elevene har fått innrede hver sin bås. I det samme rommet har PALA-lærerne sin kontorplass.
- Skal vi nå inn til den enkelte må vi se hver eneste elev. Også PALA-elevene er forskjellige. Det gjelder ikke å gi seg før man finner metodene som virker, sier hun.
 
Starte tidlig
I PALA har lærerne mer tid til den enkelte. PALA-gruppen teller fem-seks elever. Undervisningen i norsk, engelsk og matematikk ruller jevnt og trutt. De andre fagene undervises i bolker som avsluttes med muntlig presentasjon.
- For elever som sliter med konsentrasjonen og med å organisere seg selv, er det en stor fordel at det er færre fag i omløp til enhver tid. Å få trening i muntlig framføring er også bra for selvtilliten, sier Ness.
Hun sier det er viktig å starte arbeidet tidlig nok.
- Å begynne etter jul i tiende klasse gir ikke den faglige og sosiale kompetansen som er nødvendig for å gjennomføre videregående opplæring. Resultatene er best når vi starter i siste semester i niende klasse, sier Ness.
 
Nissen på lasset
Det er i ungdomsskolen det ofte skjærer seg. Men nissen følger med på lasset når elevene begynner i videregående. Ungdomsskolerektoren innledet derfor et samarbeid med rektor på Saltdal videregående skole, Ingunn Mikaelsen (som nå er rektor på Fauske videregående skole).
- Noen elever har ekstra behov for å bli sett. De er ikke nødvendigvis faglig svake, slik at de blir lagt merke til av faglærerne. I første klasse får alle elevene en samtale med helsesøster. Her avdekkes mye. Fravær er gjerne en klar indikasjon på at "noe" skurrer. Som regel sliter elevene med et eller annet i livet. Fravær betyr ikke nødvendigvis mistrivsel på skolen, understreker Mikaelsen.
 
Spør elevene
- Hva kan videregående skole gjøre for å hjelpe de som er i risikosonen?
- Gjennom PALA er elevene blitt mer bevisste på sine sterke og svake sider Når de kommer til oss kan vi rett og slett spørre dem: Hva tror du at du trenger av oppfølging? Noen trenger leksehjelp, kanskje styrking i ett fag, eller hjelp til å strukturere skolearbeidet. Andre trenger ganske enkelt en samtale i ny og ne. Å bli sett og tatt vare på, sier Mikaelsen.
Saltdal videregående slo sammen PALA-arbeidet med utviklingsprosjektet "Bedre skole" i regi av Nordland fylkeskommune. Dermed hadde skolen ressurser til å følge opp elevene, i form av en miljøarbeider som også var faglærer i formgivningsfag.
- Hun har mobil og kan kontaktes av alle lærere som bekymrer seg for enkeltelever. Miljøarbeideren tar også direkte kontakt med alle som har fravær uten å gi beskjed, og kan legge litt press på elevene i form av faste avtaler. Hun brukes også som observatør i klasserommene for å avdekke mobbing.
 
Felles mål
Ness og Mikaelsen mener modellen kan overføres til andre skoler, også på større steder.
- Det har selvsagt vært til hjelp at Rognan er et lite sted og at ledelsen på ungdomsskolen og videregående kjenner hverandre. Men dette kan alle få til. Mest av alt er det er spørsmål om vilje, mener de.
- Det er viktig å se hele det 13-årige utdanningsløpet under ett. Alle som underviser barn og ungdom har ett felles mål: At elevene skal utvikle seg til gode voksne med gode liv. Forebygging av frafall i videregående bør starte lenge før elevene er ferdige med grunnskolen, sier de.
 
Mer ro
For Mikaelsen har PALA-samarbeidet gitt økt kunnskap om ungdomsskolen, noe hun tar med seg i sin nye jobb som rektor på Fauske videregående skole.
Hun håper også arbeidsmetoden videreføres på hennes "gamle" skole.
- Dette har utvilsomt vært nyttig for Saltdal videregående. Det var en omstillingsprosess, men faglærerne gir uttrykk for at det er godt å ha noen å kontakte når de bekymrer seg for en elev. De rapporterer også om mer ro i klasserommet. Og det går godt med PALA-elevene, sier Ingunn Mikaelsen.
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård