Therese – du e bæst!

 Ungdomsskolelærer Therese Madsen har noe så uvanlig som en vegg full av godord fra elevene sine. Therese – du e bæst! Savna dej. Kjeda mæ når du ikke e hær!

Therese Madsen er utdannet omsorgsarbeider og jobber som lærer i PALA på Rognan Ungdomsskole. PALA står for Prosjekt alternative læringsarenaer. I jobben drar hun nytte av personlige erfaringer.
 
Trøblete tenår
- Jeg hadde ei ganske trøblete ungdomstid selv, og manglet karakterer da jeg gikk ut av åttende klasse. Siste året i grunnskolen gikk jeg på en privat friluftsskole på Mo, som hadde en tenkning som ligner mye på PALA. Personalet var håndplukket – ikke først og fremst som faglærere, men som mennesker som kunne hjelpe ungdom. Her kom jeg på skinner igjen, og den erfaringen er nok nyttig i møtet med ungdommene, sier hun.
Therese vet at det ikke nytter å fokusere på skolefag og læring hvis viktige deler av livet hangler.
- Har du trøbbel rundt deg, har du ikke samme konsentrasjon. Av og til forventer voksne for mye – som om livet har en bryter man skrur av idet man setter seg med skolebøkene. Slik er det selvsagt ikke. De andre tingene må på plass først.
 
Bekreftelser
- Hva er den viktigste forskjellen på PALA og tradisjonell ungdomsskole?
- Voksentettheten, helhetstenkingen og at vi tar individuelle hensyn. Om noen har en dårlig dag kan vi for eksempel legge om skoledagen slik at den inneholder flere praktiske oppgaver. Dessuten holder vi fokus på det positive. Jeg ringer gjerne hjem til foreldrene og skryter av ungene, sier hun.
Therese Madsen får stadig opplevelser av at hun har lykkes.
- Jeg er lettrørt. Hvis jeg ser at noen velger en litt bedre måte å reagere på når han eller hun havner i en konflikt, da vet jeg at ungdommen har lært noe som vil være nyttig for resten av livet.
 
Hvilken bukse?
Høyt fravær er fellesnevner for de som rekrutteres til PALA.
- Fraværet går ned hos samtlige, men det fordrer mye jobb med enkelte. Det hender vi må ringe og vekke elever, eller sågar dra hjem og hente dem. Sistnevnte skjer ikke mange ganger før eleven står opp ved egen hjelp. Hvor kult tror du det er at læreren plutselig står på soverommet og spør hva slags bukse du har tenkt å ha på deg på skolen? spør hun.
Therese Madsen er 30 år. Da hun kom med i oppbygging av PALA i for fire-fem år siden, merket hun en viss skepsis i lærerkollegiet. Selv hadde hun veldig respekt for lærerne.
- Nå kjenner vi hverandre. De ser at opplegget fungerer bra for elevene i PALA, og de merker også at roen senker seg i klasserommet. Dessuten tror jeg det er bra å ha personale med annen bakgrunn enn pedagogikk. Det er vel og bra å ta vare på det pedagogiske, men noen elever trenger mer.
 
Respekt!
- Hvordan er det å være såpass ung i forhold til elevene?
- Stort sett er det positivt. Det er lettere å prate med en som er ung selv. Men for meg har det krevd en enda tydeligere grensesetting. De skal vite at jeg er voksen, ikke kompis.
- Hvordan kan man bli en god voksen for ungdom?
- Man må ha respekt for ungdommene. Det er det aller viktigste. Mange unge føler seg undervurdert og urettferdig behandlet. Voksne er gjerne respektløse overfor ungdom, i stedet for å prøve å sette seg inn i ungdoms tankegang, der også "bagateller" er alvor, sier hun.
Hun ser tendenser til at voksne forventer respekt i egenskap av å være voksne.
- Alle skal ha den respekten de fortjener, uavhengig av alder.
 
Er det viktig?
Andre ingredienser i samspillet med ungdom er ærlighet og klare grenser.
- Er det tvil om hvor grensen går, oppstår det lett mye uro. Samtidig skal man ikke pirke og sette grenser for alt mulig. Selv holder jeg fokus ved å spørre meg selv: Er dette viktig? Er det ikke viktig, bruker jeg heller ikke tid på å mase om det. Ungdommene skal vite at når jeg sier nei, så mener jeg det. Håpet er jo at elevene vet at jeg er en rettferdig person som oppriktig bryr meg om dem. Jeg tror det siver inn etter hvert, sier hun.
Ærligheten innebærer at Therese deler egne erfaringer med ungdommene.
- Det er viktig at voksne innrømmer at også de gjør feil, mener hun.
 
Mestrer mer
I PALA-rommet råder en uskreven taushetsplikt.
- PALA-elevene har et sterkt samhold og tar vare på hverandre. Her tør de å prøve seg. Vi bruker blant annet mye tid på framføring, og slik mestring gjør elevene stadig tryggere. De fleste utvider omgangskretsen etter hvert som de får mer selvtillit, og det er godt å se. På videregående skole vil de forhåpentligvis kunne fungere i en vanlig klasse, sier hun.
- Har PALA forandret deg som lærer?
- Utvilsomt. Jeg går veien sammen med dem, og lærer mye om meg selv og hvordan jeg framstår. Ungdom er ærlige sånn.
Etter tiende slipper jeg dem avgårde til videregående. Noen av dem bekymrer jeg meg ikke for i det hele tatt. Andre skulle jeg gjerne hatt litt mer tid med. Det kan ikke gå like godt med alle, og én person kan ikke redde hele verden. Men jeg vet at det jeg gjør er bra for dem.
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård