Foreldre må fortsette å bry seg

- Mange foreldre slipper taket i en fase der de virkelig bør feste grep. Samarbeid med andre tenåringsforeldre kan gi mot til å involvere seg mer, mener Nina Røvik på Løpsmark skole.

Løpsmark skole i Bodø har rundt 400 elever. De fire siste årene har skolen også huset ungdomsskole, som utgjør cirka halvparten av elevene.
 
Aha-opplevelser
Skolen har lagt opp til flere foreldremøter enn det som er vanlig – gjerne fem møter i løpet av åttende klasse. Oppmøtet er upåklagelig. De fleste møtene er temamøter, og ungdommene møter sammen med foreldrene til diskusjonsforum.
- Da vi skulle etablere ungdomstrinnet så vi muligheten til å få gode rutiner på plass helt fra starten. Vi bestemte oss for å satse aktivt på foreldremedvirkning, sier Nina Røvik.
Hun er inspektør på skolen, og var delvis frikjøpt som prosjektleder for Foreldremedvirkning.
- Jeg var faktisk litt motvillig til å bli prosjektleder, men er i ettertid glad jeg fikk det pålagt. Det har vært utrolig meningsfullt og lærerikt. Å bringe elever og foreldre sammen har gitt mange aha-opplevelser, og skolens ledelse har blitt aktive aktører sammen med lærerne i samarbeidet med foreldrene, sier Røvik.
 
Sammenristing
Nå er prosjektperioden tilbakelagt. Men foreldremedvirkning er kommet for å bli.
- Ja, dette er etablert praksis hos oss. Nå lager vi en håndbok for foreldremedvirkning/foreldreaktivitet, for å sikre at arbeidet ikke blir personavhengig. Med lokale tilpasninger kan vår modell brukes av andre skoler.
Løpsmark får også ungdomsskoleelever fra Skaug skole.
- Det gir noen ekstra utfordringer i forhold til å blande sammen både elev- og foreldregruppe, slik at ikke elevene og foreldrene fra Skaug kommer hit og føler seg som gjester. Vi vet at noen opplevde det slik, og det ble viktig å ta på alvor. Den våren elevene går i sjuende klasse møtes foreldrene til temakafé, der vi som vertskap tar regi og passer på å blande foreldre fra de to skolene. Det er viktig å snakke med dem man ikke kjenner, sier hun.
 
Kick off
Når elevene begynner i åttende klasse er det kick off på friluftsområdet Ausvika for ungdommene, foreldrene og lærerne.
- Da er det grilling, styrte aktiviteter og hygge et par ettermiddagstimer. Dette har vært svært vellykket, og en ypperlig måte å bli kjent på, sier Nina Røvik.
- Hva opplever ungdomsskoleforeldre som de største utfordringene?
- "Hvor er de? Hva gjør de?" Dette ligger alltid i bunnen når ungdomsforeldre diskuterer utfordringer i hverdagen. Alle bodøskolene jobber med ungdom og rus. På vår skole bruker vi god tid på dette, med gruppediskusjoner blant foreldrene, et omfattende elevarbeid som går over tre-fire uker og til sist en felles kveld for ungdom og foreldre. Der presenterer elevene det de har jobbet med, sier Røvik.
 
Sterke scener
Film er et mye brukt medium.
- Ofte kan det bli sterke scener. Alle ser filmene sammen. Deretter går voksne og ungdommer i grupper, blandet på tvers av familier, for å diskutere. Dette gir et meningsfullt utgangspunkt, både for regler på skolen og videre diskusjoner hjemme. Det hele munner ut i en "Slik gjør vi det"-plakat. Den kan variere litt fra år til år, men det er mange fellestrekk. Det arrangeres også en dialogkafé med et tilbakeblikk, hvor vi ser nærmere på hvorvidt vi fulgte "slik gjør vi det"-plakaten.
 
Se meg, bry deg
- Hva ønsker ungdommene?
- De vil gjøre mer sammen med foreldrene. Det er et paradoks. Mange foreldre trekker seg unna. De er kanskje litt naive eller har litt for stor respekt for ungdommenes "selvstendighet" og privatliv.
Det viser seg at ungdom gjerne vil at foreldrene skal spørre og bry seg, bare ikke for mye. Jeg tror faktisk mange foreldre er redde for å tråkke over noen grenser som vi som foreldre strengt tatt har plikt til å tråkke over.
 
På banen
- Hva er effekten av Løpsmarkas satsing på foreldremedvirkning?
- Vi har definitivt fått foreldrene mer på banen. Vi har ikke gjort noen formell dokumentasjon, men får mange gode tilbakemeldinger. Foreldre sier de har fått øynene opp for hvor viktig det er å snakke med barna om utfordrende temaer som rus. Vi tror metodikken gir et bra utgangspunkt for å forstå hverandres ståsted.
I prosjekt foreldremedvirkning har Løpsmark skole konsentrert seg om ungdomstrinnet.
- Metodikken kan med fordel brukes lengre ned i klassene. Blant annet vil vi arbeide med sosiale medier på 6. trinn, etter samme modell som vi arbeider med rus i ungdomsskolen, sier Løpsmark-inspektøren.
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård