Sliter lite på kontorstolen

Ungdomsteamet i Rana er sjelden på kontoret. Aina Bjørkmo og kollegene oppsøker ungdommene der de er og gjør ting sammen med dem. Motivasjon og støtte gir ungdommene selvtillit og selvstendighet.

Ungdomsteamet i Rana er et tiltak i barnevernstjenesten. Tiltaket er frivillig og retter seg mot ungdom i alderen 12 til 23 år. De fleste ungdommene bor fortsatt hjemme. Målet er å forebygge, middelet er å oppsøke ungdom tidlig.
 
God prat
Teamet arbeider overfor ungdommer som ikke nødvendigvis har en saksbehandler i barnevernet. Teamet, som består av tre personer, er tilgjengelige via mobil, og har fleksibel arbeidstid.
I stedet for å treffes på kontoret, møter teamet ungdommene på skolen, på kafé, hjemme eller på ulike aktiviteter.
- Samtalen flyter lett når vi er på biltur eller sitter rundt bålet. Bowling og biljard er også bra. Særlig for gutter er det lettere å prate hvis man samtidig holder på med noe, er prosjektleder Aina Bjørkmos erfaring.
 
Se hva du får til!
Målet med de gode samtalene er blant annet å kartlegge ungdommenes behov for oppfølging. En konkret handlingsplan med mange små mål er et nyttig verktøy.
- Vi har fokus på mestring. I perioder hvor ungdommen føler at alt står i stampe, kan vi ta fram handlingsplanen og dokumentere punkt for punkt: Se her hva du har fått til. Dette sa du at du hadde lyst til å gjøre. Nå har du gjort det. For mange blir det en veldig bra bekreftelse. "Jøss, jeg mestrer jo en masse som jeg sleit med før," forteller Bjørkmo.
De tar ett skoleår av gangen.
- Hvert gjennomførte år er effektiv forebygging av fattigdom og eksklusjon, sier hun.
 
Med dem, ikke for dem
Teamet følger blant annet opp ungdom for å forebygge frafall i videregående. Skolen tar imot ungdomsteamet med åpne armer.
- De er svært interessert i et samarbeid. Ofte gjelder dette elever med stort fravær og lave karakterer. De sliter med å komme seg av gårde til skolen, eller de forsvinner i løpet av dagen. Det kan være mye uro og konflikter rundt dem, forteller Bjørkmo.
Selv om ungdommene følges tett opp, er det et poeng at ungdomsteamet ikke gjør ting for dem, kun sammen med dem.
- Vi kan ringe dem om morgenen eller være der når de våkner, for å sikre at de kommer seg til skolen i rett tid. Men de skal ikke skysses til skolen. De må lære seg til å ta buss eller gå. Makter de det ikke alene, går eller busser vi sammen med dem. Det er mye angst knyttet til det å ta buss, så noen trenger å få trene på det, sier hun.
 
Rask reaksjon
Lekselesing er også en vanlig aktivitet.
- Det handler mye om kreativitet og spesialavtaler. Noen klarer ikke å oppfatte det de leser. Da kan det hjelpe om vi gjennomgår prøvestoff muntlig. Andre sliter med å konsentrere seg i vanlig klasserom. Da kan det hjelpe å sitte med oss i et rolig grupperom i stedet, sier hun.
Hvis noen uteblir fra skolen, oppsøker teamet dem så raskt som mulig.
- Ungdom bør ikke gå lenge uten aktivitet. Vi snakker med dem om hva de ønsker. Kanskje ordinær skole ikke er det rette. Praksisplass, arbeidstrening, vanlig jobb eller folkehøyskole kan være alternativer.
Skal de søke jobb kan vi hjelpe dem med å skrive søknad og forberede jobbintervju. Vi kan også følge dem til arbeidsplassen. Men de må gå inn alene. De må lære å stå på for seg selv.
 
Ikke kompiser
Ungdom har mye som opptar dem. Vennskap, mobbing, ensomhet, rus, kjærlighet, seksualitet, økonomi, skole og hjemmesituasjon.
- Den gode samtalen er viktig, for å veilede og hjelpe ungdommene til å sortere. Vi er åpne, gir råd og stiller kritiske spørsmål. Etter hvert som vi blir kjent, får vi tak på historien som ligger bak. Da kan vi vurdere om en henvisning videre er på sin plass.
Samtidig fokuserer vi på at ungdomsteamet aldri skal erstatte vennenettverk. Vi skal ikke være kompiser, og ungdommene må ikke bli avhengige av oss. I stedet kan vi oppmuntre dem til å bygge videre på dem de har rundt seg, sier Bjørkmo.
 
Hva liker du?
Selvtilliten er skjør hos mange av ungdommene.
- Svekket selvbilde og store huller i skolegangen er fellestrekk. Mange av dem vet ikke hvordan de skal ta seg fram i systemet. De er usikre både i forhold til hjelpeapparatet og voksne generelt. Vi arbeider mye med å få dem til å utfordre seg selv og styrke troen på seg selv. Mange av dem er vant til negative tilbakemeldinger. Skryt og berømmelse er derfor viktig.
Å skape en meningsfylt fritid har vist seg å være den største utfordringen.
- Ungdommene har gjerne ikke vært med på organiserte fritidsaktiviteter tidligere, og syns det er en skummel arena. De vet rett og slett ikke hva de syns er morsomt å gjøre. Teamet har utstyr for en rekke fritidsaktiviteter som vi låner ut. Personalet besitter høy kompetanse innen klatring, grotting, fiske og ridning. Vi må holde oss selv tilbake, sånn at vi ikke presser våre interesser over på ungdommene. Noen vil heller holde på med film, bridge, bordtennis eller kor. Det må vi ikke overse, sier Bjørkmo.
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård