Forebygger "i det skjulte"

Sosial fattigdom er minst like hemmende som økonomisk fattigdom når det gjelder å delta i fritidsaktiviteter, mener staben på Treffstedet i Alstahaug. De forebygger uten at ungdommene oppdager det.

Huset i Håreks gate 7 i Sandnessjøen er eternittkledd og ligger kloss i veibanen. Her holder Treffstedet og Utekontakten til. Men mest av alt er teamet ute der ungdommene er.
 
Helt vanlig
- I utgangspunktet planla vi et datatreffsted. Vi fant etter hvert ut at det var viktigere å inkludere de marginaliserte ungdommene i eksisterende aktiviteter, enn å friste med noe som kanskje ville isolere dem enda mer, sier prosjektleder Frode Bjørgo.
Sandnessjøen har rundt 7.500 innbyggere og et helt vanlig ungdomsmiljø. Det betyr at mange faller utenfor.
- Hva er det ungdom sliter med?
- Foreldre som synes at ungdom ikke gjør noen ting. Ensomhet. Lav selvfølelse på grunn av lese- og skrivevansker. Ulike diagnoser, spiseforstyrrelser, lefling med rus. De som dropper ut av skolen, fanges straks opp i uheldige miljøer. Det blir en spiral som må brytes.
F.v: prosjektleder Frode Bjørgo, utekontakt Per Olav Johansen og sosionomstudent Geir Arne Lorentzen. 

Mangler tillit
Men teamet på Treffstedet er ikke så opptatt av å tenke risiko.
- Bekymringsblikket er ikke så fruktbart. Er du på jakt etter risiko, får du øye på risiko. Det handler, etter vårt syn, mer om manglende tillit. Marginaliserte ungdommer sliter gjerne med sosial tillit, i alt fra nære forbindelse til verden for øvrig. De har mistillit til lærere, jevnaldrende og nærmiljøet, og blir dermed stående utenfor.
De lar gjerne være å delta i fritidsaktiviteter av noe slag. En del av årsaken kan være at familien ikke har råd til utstyr og kontingenter, men vel så viktig er det at de mangler en sosial kompetanse som gjør dem i stand til å delta på denne arenaen. Ved å stå utenfor alle fritidsaktiviteter mister de en rekke muligheter til positiv bekreftelse, nettverk og inkludering, sier Bjørgo.
 
I all hemmelighet
Sammen med utekontakt Per Olav Johansen og sosionomstudent Geir Arne Lorentzen penser han marginalisert ungdom inn i fritidstilbud, uten at ungdommene oppdager at det er forebygging som pågår.
- Hvordan i all verden gjør man det?
- Det handler om å legge til rette for at de unge kan "forebygge" selv, ved å delta i nye settinger og på andre arenaer enn de vanligvis vanker. Vi har for eksempel dekket Kystlagets kostnader ved å arrangere kurs for båtførerprøven, slik at både vi og Kystlaget får testet denne formen for inkludering. Når kurset er gratis for alle, slipper noen å føle seg stigmatisert. Vi har kontaktet "våre" ungdommer og motivert dem til å melde seg på, sier de.
Per Olav Johansen har også deltatt på kurs.
- Han er ikke Utekontakten i ungdoms øyne, har er rett og slett Per Olav. På den måten har båtførerkurset blitt en helt naturlig setting, og ingen merker at hjelpeapparatet er tilstede, sier de.
 
Mål, ikke middel
Det primære ved kurset er kompetansen knyttet til selve aktiviteten. Parallelt bygges sosial kompetanse.
- Dette kommer inn bakveien nettopp ved at ungdommene får kompetanse til å delta i de fellesskapene som organisasjonene utgjør, sier de.
Det handler om å bli akseptert og lære seg en omgangstone. Det er også bra å bryte opp miljøer og få ungdommene ut av den faste gjengen.
- På et kurs blir man bedømt ut fra det man gjør i akkurat den settingen. Å bli stilt overfor nye forventninger kan være veldig stimulerende, sier Per Olav Johansen.
Aktiviteten i seg selv er målet, ikke et middel for å få i gang "den gode samtalen".
- Det blir en uformell setting som et tiltak i offentlig regi aldri ville oppnådd. At det offentlige og de frivillige organisasjonene er så vesensforskjellige er det som gjør et samarbeid interessant. Ingen må være redd for at organisasjonene skal overta. Samarbeid betyr en utvidelse i repertoaret, ikke en innskrenkning, poengterer Bjørgo.
 
Lystbetont
- Hvordan får dere organisasjonene på lag?
- Man må aldri prøve å hoppe bukk over autonomien. Det er en helt klar forutsetning at man inviterer seg inn i det som laget eller foreningen faktisk driver med.
Frivillige organisasjoner bygger nettopp på frivillighet. Idealisme, lyst og interesse. Det de oppnår gjennom et samarbeid er økt aktivitet og en mulighet til å rekruttere nye medlemmer.
En bieffekt er at organisasjonene lærer inkludering i praksis, og får øynene opp for ungdommene som en ressurs. Lag og foreninger vil jo gjerne favne alle. Vi kan hjelpe dem med det. Dette er kort og godt en vinn-vinn-situasjon, sier Bjørgo.
 
Kongelig interesse
Båtførerprøven er bare ett av flere tiltak Treffstedet har gått inn og finansiert. Padling, klatring, slalåm og lys- og lydverksted er andre eksempler.
- Det er småpenger det er snakk om. Forebyggingen er svært effektiv, selv om de som omfattes av den ikke vet om det. Vi ser også at mestring på fritiden fører til bedre skoleresultater, sier de.
Prosjektet har våget å tenke nytt og annerledes.
- Man må ta sjansen på å gå på trynet – ikke bare reprodusere det andre har tenkt og gjort før. Vi har lykkes. Kronprinsparets minnefond har lagt merke til vårt prosjekt og tatt kontakt. Det er jo stas, sier Bjørgo.
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård