RISK ga resultater

RISK-prosjektet på Dønna har gitt tett oppfølging av i alt ni rusmisbrukere. Resultatene lot ikke vente på seg.

Øykommunen Dønna har rundt 1.400 innbyggere og gjennomsiktige forhold. For Unn Rigmor Bruaset, som har jobbet i sosialetaten og NAV i mange år, gir dette både fordeler og ulemper.
- Fordelen er at man vet hvem som tilhører rusmiljøet og kan ta direkte kontakt. Ulempen er at man kan oppleve ubehageligheter og trusler. Men i prosjektet RISK føler jeg at alt har gått veldig bra, sier hun.

 

Nøytral arena
Unn Rigmor Bruaset (over på bildet) var prosjektleder for RISK – Rusproblematikk i små kommuner.
- Jeg var i grunnen hele RISK, sier hun og ler.
Prosjektet pågikk i tre år og ble avsluttet ved utgangen av 2010. I alt ni rusmisbrukere var innom prosjektet.
- Som prosjektleder hadde jeg kontor både på NAV og hos den lokale ASVO-bedriften. Sistnevnte ble mest brukt. Det var hit brukerne syntes det var lettest å komme, fordi det var en mer nøytral og uformell arena. I løpet av prosjektperioden ble det etablert et brukerstyrt dagtilbud på ASVO, der deltakerne kunne sy, strikke, male, snekre og selge kaffe, forteller Bruaset.
 
Bedre liv
Tilbakemeldingene fra brukerne er entydig gode.
- Alle deltakerne synes RISK har gitt dem bedre livskvalitet. To av dem ble rusfrie, og samtlige av de andre gir uttrykk for at de ruser seg mindre enn før. De som fortsatt ruser seg har fått et mer reflektert forhold til hvilke konsekvenser rusmisbruket har, sier hun.
En av deltakerne er i fast jobb, og med unntak av én er alle i en eller annen form for aktivitet. Tre er blitt hjulpet til bolig, to har fått tannbehandling.
 
Tid, tid, tid
Bruaset er nå tilbake i sin jobb som veileder på NAV Dønna.
- Jeg lærte utrolig mye i RISK, og koste meg fra dag én. I prosjektperioden var det tid og ressurser for å realisere tanker jeg hadde båret på i mange år.
Jeg hadde sett at vi ikke nådde fram til rusmisbrukerne, og at en tettere og mer uformell oppfølging var nødvendig. I RISK fikk jeg teste det i praksis, og fikk se at det virket slik jeg hadde tenkt. Tid er en uhyre viktig faktor. Man må ha tid nok, og også ha et tilbud utover alminnelig arbeidstid. Det er gjerne på kvelder og i helger problemene topper seg, sier hun.
 
Tilgjengelighet
Til å begynne med hadde Unn Rigmor hemmelig telefonnummer. Etter hvert fikk brukerne nummeret hennes.
- Jeg var forbauset over hvor lite dette ble misbrukt. Når jeg ble oppringt i helger og ferier var det fordi brukeren var ensom. Tilgjengelighet og lav terskel er veldig viktig, sier hun, og fortsetter:
- Det er også avgjørende å kunne møte brukerne på det trinnet som er naturlig for dem. I ASVO ble en av mine oppgaver å legge til rette for hva arbeidsplassen kunne forvente av den enkelte. Noen startet med et par timer pr. dag, eller kanskje en til to dager i uka. Det er viktig at brukerne får ta det i eget tempo og oppleve å lykkes, sier hun.
 
Her og nå
Tett oppfølging gir gode resultater.
- Daglig kontakt og det at de vet jeg er der for dem har vært svært viktig for brukernes motivasjon. Respekt, ærlighet og humor er også essensielt. Og man må fortsatt være der om de har hatt en sprekk.
- Hvordan er arbeidshverdagen nå, etter prosjektperioden?
- Travel. Jeg er tilbake til et stort arbeidspress i NAV, hvor det er umulig å gi den samme tette oppfølgingen. Men jeg tar med meg viktig lærdom fra RISK. Blant annet praktiserer jeg selv, og formidler til mine medarbeidere, at det er viktig å finne tid til disse brukerne så raskt som mulig når de tar kontakt. Etter to-tre dager kan motivasjonen vær en helt annen, og du kan gå glipp av muligheter til god forebygging, sier hun.
 
Godord – ingen penger
Bruaset har presentert prosjektet for kommunestyret, og høstet mange lovord. Penger var det verre med.
- Det var ikke rom for å videreføre prosjektmetoden. Hele kommunen er rammet av nedskjæringer, og det rammer også NAV. Det går i første rekke ut over de svakeste gruppene som trenger mye oppfølging for å komme seg i aktivitet eller arbeid. På sikt er en slik innsparing samfunnsøkonomisk lite lønnsomt, da vi vet at det ofte medfører økonomisk kaos og gjeldsproblemer, sier hun.
Bruaset viderefører lærdommen fra RISK så godt det lar seg gjøre innenfor NAVs rammer.
- Men jeg har nesten dårlig samvittighet når jeg vet vi kunne oppnådd bedre resultater med en annen arbeidsform. Derfor leter jeg etter muligheter til å utforme et nytt prosjekt, sier Bruaset.
 
Tekst: Hanne Løkås Veigård
Foto: Erik Veigård