Alt henger sammen med alt

Brønnøy har utviklet en helhetlig tiltaksportefølje rettet mot barn, ungdom og unge voksne. – Det gjelder å arbeide systematisk og ikke minst begynne i riktig ende, sier prosjektleder Per Martin Orvik.

Tidlig start
- Vi jobber med dem som ikke nyttiggjør seg disse tilbudene. En treårs prosjektperiode er et svært begrenset stykke tid. Vi har likevel fått tunge prosjekter opp og gå, og Brønnøy kommune viderefører tiltakene etter prosjektperioden, sier prosjektlederen.
Før "Ungdom i svevet" hadde ungdomstjenesten fokus på å gå ut og "treffe ungdom der de var".
- Det gikk opp for oss at det ble feil ende å starte i. Jeg har bakgrunn som spesialpedagog i grunnskolen. Jeg så at noen av de som sleit som unge voksne, var noen av de samme som jeg hadde jobbet med i skolen. Det ble viktig å arbeide bredt forebyggende, begynne tidlig og jobbe systematisk. Målet må være å redusere antall brukere med omfattende hjelpebehov, sier Orvik.

F.v: Stig Selvåg, Per Martin Orvik og Kjartan Paulsen.   

Fra burde til handle
Ungdom i svevet-prosjektet i Brønnøy har tre delprosjekter. "Barn i sentrum", "Oppfølging bolig/hybel" og "Ny kurs".
- Tiltakene forsterker hverandre og må sees samlet, sier prosjektlederen.
Orvik er opptatt av å “minimere burding, maksimalisere handling”.
- Det er veldig mye bekymring ute og går, og mye ressurser blir brukt på den gode viljen. Men å bekymre seg i kor fører ingen steder hen. Jeg vil heller over på håndfaste tiltak så raskt som mulig. Se problemet, forstå årsakene, arbeide med hele mennesket for å avhjelpe problemene, sier han.
Prosjektleder Stig Selvåg i "Barn i sentrum" skyter inn:
- Handling og aktivitet må verdsettes som en kompetanse.
 
Se på barnehagen
Trioen Orvik, Selvåg og Kjartan Paulsen (prosjektleder for Ny kurs) har møtt mange foreldre som har bekymret seg for barna sine i en årrekke.
- Foreldre er verdensmestre i bekymring. Mange har vært på møter som de føler ikke har ført til noe, og disse blir ofte overbevist om at de ikke duger som foreldre. Møter som ikke fører til noe har en katastrofal virkning på foreldres tillit til seg selv som gode voksne, sier de.
Per Martin Orvik skulle gjerne jobbet forebyggende allerede overfor barnehagene, og mener skolen har mye å lære av en god barnehage.
- Unger går til barnehagen i trygg forvissning om at dagen kommer til å inneholde noe som er bra for dem. Noe de liker å holde på med, noe som gjør dem glad. Tenk om vi beholdt dette momentet gjennom grunnskolen, sier han.
 
 
Positive rykter
- Kan man merke i bybildet i Brønnøysund at Ungdom i svevet har pågått i tre år?
- Ja, det mener vi. De som lever på skyggesiden har blitt kjent med oss, og vice versa. Nå er det enklere å stoppe og slå av en prat. Bry seg litt. Vår aktive bruk av positive rykter har også gitt effekt.
- Positive rykter?
- Brønnøysund er en liten by, folk vet hvem som er hvem. Mange av ungdommene vi jobber med har gjort ting som fører til at folk er skeptiske til dem. Men de har selvsagt andre sider også. Vi har bevisst snakket godt om dem når det har vært grunn til det. Når ting går bra – la det høres! Vi har også tatt ungdommene med på møter der de har fått eksponere seg når Ungdom i svevet har vært tema. Dermed får stadig flere øynene opp for disse ungdommenes gode kvaliteter, og gir dem en ny sjanse, forteller de.
 
Lysglimt
Prosjektlederne har erfart at det er vanskelig å forutsi hvordan det kommer til å gå med de ulike ungdommene.
- Alt kommer an på hvem som er motivert for å jobbe med seg selv. Det hender at ungdom vi nesten har avskrevet plutselig glimter til. Forutsetningen er at de tar innover seg følgende: Skal du få bedre dager må du endre på noe i livet ditt. Denne erkjennelsen kan komme når man minst venter det. Derfor er det så viktig å arbeide kontinuerlig og aldri gi opp, sier Brønnøy-trioen.
 
Tekst og foto: Hanne Løkås Veigård