Reisebrev fra Ungdommens Nordland

"Det er bitende kaldt når jeg runder hjørnet på hotellet. Det blåser gjennom marg og bein. Likevel er Bodø et varmt sted denne vinterkvelden. Jeg kommer fra en konferanse som markerer slutten på Nordlandsprosjektet ”Ungdom i Svevet”. Jeg har møtt fem staute, varme unge mennesker med vanskelige barndommer som likevel kommer seg videre i livet med god støtte av vår alles storfamilie, lokalsamfunnet. Varmen kommer også fra alle de hundre fagpersonene som er samlet på hotellet disse dagene.
”Ungdom i Svevet” har vært et prosjekt som har tatt mål av seg å kartlegge, prøve ut, dokumentere og formidle kunnskap om gode måter å være sammen med og hjelpe barn og unge i vanskeligheter. Nå er det håp om at kommunene som har vært med er annerledes, klokere og bedre til å fange opp og følge de unge som har opplevd mange svik.

Vanskelige oppvekster kommer i mange utgaver. Noen barn vokser opp med voksne som ikke bryr seg om dem, voksne som krenker barn med vold og overgrep, voksne som setter seg selv først og fremst i alt. Andre barn kan ha gode hjem, men opplever at skolen er et helvete de gruer seg til hver eneste dag, fordi de vet at andre barn og kanskje også læreren skal fornedre dem og få dem til å føle seg mindre og mindre for hver dag som går. Andre igjen lever dagene sine med psykisk syke voksenpersoner som trenger mer omsorg enn de selv kan gi barna.


Det går av og til på tverke med de unge som vokser opp i slike vanskelige virkeligheter, og for noen handler det om vanskelige og konfliktfylte relasjoner til voksne, rus, småkriminalitet og frafall fra skolen.

Når familie og venner ikke er de støttespillerne en trenger i livet må mer organiserte tiltak settes inn. ”Ungdom i Svevet” handler i det store og hele om at disse ungdommene trenger et samordnet system i ryggen, friske tiltak og gode voksne som tror på dem.

Alt for lenge har vi i det kommunale Norge gjort mer av det som ikke virker når hjelpeapparatet ikke strekker til for ungdom i trøbbel. Med ”Ungdom i Svevet” har Fylkesmannen vært med på å løfte ni kommuner i Nordland slik at de har funnet nye måter å favne de utsatte unge på. Brønnøy, Alstahaug, Dønna, Rana, Saltdal, Bodø, Vestvågøy, Sortland og Lødingen har prøvd seg frem med kreativitet, entusiasme og faglighet. Håpet er at kommunen blir bedre på å være det sikkerhetsnettet den skal være for ungdommen også etter at prosjektperioden er over. Det hele evalueres og følges opp av Høyskolen i Bodø, og for meg som kommer utenfra ser det rett og slett ganske lekkert ut.

Jeg hadde gleden av å møte fem unge voksne som hadde et vanskelig utgangspunkt for ungdommen, men som var på vei inn i noe som så ut til å bli et godt og trygt voksenliv. De hadde møtt voksne som så dem og som styrket deres kvaliteter slik at de fant sider av seg selv de kanskje ikke kjente så godt til. ”Marianne hjalp oss mye” sa en av gutta. Han viste til en av hjelperne som tålte hans avvisning når han hadde det stritt, en som koordinerte de andre hjelperne i kommunen, en som ikke ga opp. Det er slike voksne vi vil ha. Det er slike voksne
de vil ha.

Ofte handler det om å oppsøke ungdommene der de er. Min oppfordring til ordførerne og rådmennene der ute er å tenke at gode oppsøkende tjenester er avgjørende for at de som har de vanskeligst får hjelp. Noen som er sveket av voksne hele livet kan en ikke bare innkalle til time. Man må ut der ungdommen er. Vær raus med utekontakten og andre oppsøkende tjenester. Jeg lover dere at det lønner seg i lengden.

Selv om en må gå nye veier for å finne løsninger en ikke før har funnet, skal en ikke glemme de eksisterende og lovpålagte tjenestene. Så, igjen, til dere som bestemmer i kommunen, jeg vil ikke slutte å mase om at barneverntjenesten skal være robust nok til å tåle de som trenger den, modig nok til å gripe inn i tide og faglig sterk nok til å fatte gode avgjørelser.

Det er den mest lønnsomme investeringen vi kan gjøre, kreftene vi setter inn i å gi alle ungdommer er god oppvekst. FNs barnekonvensjon forplikter staten Norge til å følge opp barn som trenger noe ekstra. Når vi som samfunn har sviktet dem likevel fordi vi ikke så dem i tide, påhviler det bare en enda større forpliktelse på oss på å bidra til at det som er igjen av livet skal bli så bra som mulig.

Som barneombud blir jeg alltid oppløftet av å være på besøk i Nordland. Det er alltid noe nytt som skjer der. Det er alltid noen nye voksne som finner begeistringen i å jobbe tett på barn og unge. De har tro på de unge i nord. Nå tas det også tak i sikkerhetsnettet under barndommen. De raknede maskene bøtes på, og flere unge fanges opp og følges videre. Det gir godt håp for fremtiden. Lykke til videre, og tusen takk for meg. Vi ses igjen."

Barneombud Reidar Hjermann i Avisa Nordland.