Ut av rusen med Tili:ut

Caroline Holmen (20) klarte å bli rusfri med hjelp fra Tili:ut. – De møtte meg med respekt. Det var det jeg behøvde. Det er galt å ruse seg, men man krymper ikke som menneske. Man har jo verdi, sier hun.

Fra venstre: politibetjent Helga Berg, prosjektleder av Tili:ut-prosjektet Nina Onsaker Skjelbred, Caroline Holmen

Caroline bor i verdens nordligste by, Hammerfest, med rundt 10.000 innbyggere. Her finner vi samhandlingstiltaket Tili:ut - et tverrfaglig og tverretatlig team som arbeider overfor ungdom som er på drift bort fra skole, venner og fritidsaktiviteter. Tiltaket holder hus hos rus- og psykiatritjenesten i Hammerfest kommune.
- Tili:ut handler om både rus og psykiatri, barnevern, ungdomshelse, ungdomsarbeid og kriminalitet/påtale. Vi har ikke funnet opp kruttet på nytt. Vi bare samordner det som allerede finnes, slik at ungdommene slipper å løpe fra kontor til kontor, forteller prosjektleder Nina Onsaker Skjelbred og politibetjent Helga Berg.
 
Samtykkemøter
Tili:ut henvender seg til aldersgruppen 13-24 år. Både offentlige instanser og privatpersoner kan henvise ungdommer hit. De aller fleste henvises via politiet, og mange har allerede utviklet et alvorlig rusproblem.
Da Skjelbred begynte som prosjektleder for Tili:ut i 2011, inviterte hun straks aktuelle samarbeidspartnere.
- Man kan ikke sitte alene på et kontor og forebygge. Vi kom raskt i gang med samtykkemøter, som er selve kjernen i Tili:ut, sier hun.
Samtykkemøtene holdes annen hver uke. Her samles et vidt fagspekter som jobber opp mot ungdom. Fritak fra taushetsplikten er essensielt.
- Alle er åpne for samspillet. Vi har en forståelse for at ulike fagpersoner kan ulike ting, og lærer av hverandre, sier Skjelbred.
 
Ekspert på eget liv
Tili:ut tar kontakt med ungdom og familie så raskt de kan.
- Det er ungdommen som er eksperten og sitter på løsningen. Vi bygger på ungdommens styrker. Alle er motivert for noe – det gjelder bare å finne veien inn til ressursene, sier de.
Ungdommene styrer selv hvem de skal forholde seg til, og bestemmer hvor lenge Tili:ut skal koordinere tilbudene for dem. Varigheten varierer fra et halvt år til to-tre år.
Vi har avtalt å møte Caroline Holmen – en av ungdommene som har fått hjelp fra Tili:ut. Straks ungjenta kommer over dørstokken, omfavnes hun av Nina og Helga, som gratulerer henne. Som mor.
- Veslejenta kom på 20-årsdagen min i februar. Verdens beste motivasjon for å holde meg rusfri, tindrer Caroline.
 
Oppriktig interesse
Caroline forteller åpent om da hun som 18-åring ble tatt for narkotikamisbruk. Da hadde hun eksperimentert med både hasj og amfetamin en tid.
- Helga fra politiet tok kontakt og ville ha en prat. Først ble jeg sint. "Satan - at de skal legge seg borti alt mulig!" Men Helga fikk meg til å innse at dette ikke handlet om alle de andre, det handlet om meg og mitt liv. Jeg gikk med på å møte henne, forteller Caroline.
Hun opplevde Helga som hyggelig. Selv var hun nervøs og skamfull.
- Jeg visste jeg hadde gjort noe skikkelig galt. Men det var godt å ha hatt denne samtalen. Helga var oppriktig interessert i hvordan jeg ville jobbe meg ut av rusmisbruket, sier hun.
 
Respekt
Det ble opp- og nedturer for Caroline, og kontakten med Helga har vært av og på.
- Når du ruser deg, er du veldig ubestemt. I det ene øyeblikket vil du bli rusfri. Men så er du på topp og tenker "jeg har ikke noe rusproblem – dette går helt fint". Jeg kom til et punkt hvor jeg var både syk og redd, og da fikk jeg ny kontakt med Helga, sier hun.
Måten Helga behandlet henne på, overrasket Caroline.
- Den som ruser seg blir kynisk, lyver masse og sårer sine nærmeste. Det er ikke rart folk blir skeptiske eller vender deg ryggen. Men Helga møtte meg med respekt. Jeg føler virkelig at hun bryr seg. Hun har en god energi, ga meg den tiden jeg trengte og lot meg styre, sier hun.
Helga var grei, men samtidig helt klar på sin rolle som politi.
- Hun sa fra om at hun ikke kunne forskjellsbehandle meg selv om vi nå kjente hverandre. Jeg får ekstra respekt for folk som setter grenser, sier hun.
 
Hardt arbeid
Å slutte med rus er hardt arbeid.
- Du må virkelig ville det. Hvis du ikke ønsker å hjelpe deg selv, så kan ingen andre hjelpe. Men da motivasjonen endelig ble sterk nok, var Helga og Tili:ut en utrolig god støtte. Jeg har prøvd å foreslå Tili:ut for kompiser i rusmiljøet, men det nytter jo ikke hvis de ikke selv vil, sier hun.
Nå er Caroline og kjæresten rusfrie. Og småbarnsforeldre.
- Jeg føler meg veldig trygg på rusfriheten min. Samtidig innser jeg at lysten på rus ligger og lurer. Jeg vil ikke tilbake dit! Jeg vet at jeg trenger ADHD-medisin, men på grunn av svangerskap og amming må jeg vente med det. Bare det å vite at hjelpen finnes, får meg til å slappe av. Og for babyens del er det verdt å vente, sier hun.
 
På nett
- Ser Tili:ut effekt av arbeidet?
- Det er for tidlig å si noe om det store bildet. Men vi ser enkeltungdommer – som Caroline - som har snudd helt om. Et par slike eksempler er nok til å holde motivasjonen på topp, sier Nina og Helga.
Nå vil de sette inn støtet på å gjøre Tili:ut mer kjent.
- Det tar tid å bygge opp et tiltak fra bunnen. Vi vil bruke nettsiden, nettsidens forum og facebook mye mer. Det er viktig at både ungdommen og foreldrene vet at vi finnes. Bilde, navn, mailadresse og mobilnummer til oss i Tili:ut ligger på nettet, slik at vi skal være enkle å nå, når som helst på døgnet. Det er tabuer knyttet til rus, psykisk helse og kriminalitet. Vi tror det er enklere for ungdom å oppsøke oss via nettet eller en tekstmelding, sier de.

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård