Livet ble et yess!

"Vi bærre gjær det" i Midtre Namdal spleiser ungdom og kulturarbeid. Her brukes kultur som en meningsfylt aktivitet som får ungdommene til å blomstre opp. - Med Kulturpatruljen ble livet vårt et yess! synger ungdommene.

"Når leken er over må vi videre og ut. Har vært en gjeng så lenge, men vingene kom endelig til slutt".  
Vi er innom Kulturpatruljens øving, der ungdommene forbereder en stor forestilling i Namsos Kulturhus. Sangen har de skrevet og komponert selv.
- Er de ikke flinke? tindrer prosjektleder Hilde Guddingsmo i NAV Midtre Namdal.

Fra venstre Eirin Helene Strømsnes-Kolberg, Lars Andreas Sætran, Cicilie Borgan, Mats-André Lauten og fadder Lars-Ove Moe.

Dette gjorde jeg!
Kulturpatruljen, som driver med underholdning og media, er ett av flere tiltak i det utradisjonelle NAV-prosjektet "Vi bærre gjær det. Også de andre tiltakene handler om å bruke talenter og kreativitet i et utvidet kulturbegrep: Gjenbruksagentene, crew-oppgaver på kulturarrangementer, kulturminnepatrulje, gatebil og museumsarbeid.
- Det er så mange ugjorte oppgaver og så mange ledige ungdommer. Dessuten så vi et misforhold mellom ungdommenes behov og det NAV kunne tilby. Derfor: Vi bærre gjær det! sier Guddingsmo.
Hun understreker at det er snakk om oppgaver som ellers ikke ville blitt løst.
- Det er viktig at ungdommene får reelle oppgaver som er nyttige for andre. Det er fint å kunne si: "Dette gjorde jeg!". Men vi skal selvsagt ikke ta jobben fra noen. Vi tar tak i oppgaver som ikke prioriteres på andre måter, sier hun.
 
Personlig vekst
At NAV i akkurat denne delen av landet griper tak i kulturen, er neppe tilfeldig. Namsos har et sterkt musikkmiljø og huser ressurssenteret for profesjonell musikk, Rock City.
- Kulturperspektivet har noe spesielt i seg, som åpner for personlig vekst. Vi ser at ungdommene våre blomstrer opp og får ny tro på seg selv og sine muligheter. De modnes og får en ny sjanse til å komme seg videre i skole eller jobb, sier Guddingsmo.
Hun legger til at kultur er en næring i vekst.
- Her kommer det mange alternative arbeidsplasser, som kan passe våre ungdommer godt.
 
Menneskesyn
Nesten alle ungdommene har droppet ut av videregående før de kommer i prosjektet. Mange av dem føler seg fremmedgjorte på stedet der de bor.
- Det fine med kultur er at den setter deg i kontakt med omgivelsene på en helt ny måte. Respons fra publikum gir en umiddelbar mestringsfølelse, sier hun.
Prosjektet er basert på tett oppfølging av ungdommene. Det skjer gjennom faddere.
- Fadderne er gull! Det varierer hvor mange faddere vi har, i og med at "vi bærre gjær det". Personlige egenskaper hos fadderne er avgjørende. Menneskesynet og evnen til å veilede er viktigere enn den faglige bakgrunnen. Kunnskaper man mangler kan man finne andre steder, sier hun.
Fadder Lars-Ove Moe, som arbeider med Kulturpatruljen, nikker energisk.
- Jeg kan verken media, sang eller musikk. Det jeg kan er "å skru hau" – å veilede. Åpenhet, støtte og lojalitet er mine viktigste redskaper, sier han.
 
Opp på fotan
Lars Andreas Sætran (20) – låtskriver og sanger i Kulturpatruljen - droppet ut halvveis i musikklinja på videregående.
- Nå går jeg på skole en dag i uka for å fullføre. Jeg vil gjerne gjøre musikken til levebrød. Kulturpatruljen har fått meg opp på fotan og gitt meg noe å gå til. Uten dette tilbudet hadde jeg egentlig ikke hatt noe liv… Jeg skulle ønske Kulturpatruljen fantes flere steder, for ungdommer som trenger det, sier han.
Kulturpatruljen er blitt en sammensveiset gjeng. Det er ulike historier som har ført dem inn i prosjektet. Musikkinteressen samler dem.
I Kulturpatruljen har Lars Andreas fått venner og opplevelser.
- Jeg har også fått fylt opp verktøykassa som menneske. Jeg har forandret meg mye. Jeg forholder meg til folk, tør å ha egne meninger, står på mitt. Og sangmessig har mye skjedd, sier han.
 
Ny energi
Prosjektet har kort responstid - en ungdom som er motivert for endring har ikke har tid til å vente i månedsvis – og hyppige møter mellom ungdom og saksbehandler. Siden oppstarten i 2009 har 120 ungdommer vært innom prosjektet. Halvparten av dem er ikke lenger å finne i NAVs registre.
- Vi har fullt av gode eksempler på endring. Det er fristende å formidle de det gikk strålende med. Men like viktig er tilbakemeldinger av typen "Nå har jeg noe å gå til – uten dette ville jeg sovet hele dagen".
De får tilbake relasjoner til foreldrene sine. Du ser det på blikket og huden og holdningen. De får orden på økonomien, setter grenser, tar avgjørelser, forklarer Guddingsmo.
 
Mer enn kvalifisering
Hilde Guddingsmo tror "Vi bærre gjær det" har pløyd nytt land.
- At tett, helhetlig oppfølging er viktig, det visste vi delvis fra før. Men vi har også lært at ikke hvem som helst kan være faddere. Ungdommene trenger mer enn kvalifisering. Noen av ungdommene kommer med mye i bagasjen: Læringsutfordringer, rus, sykdom, sosial angst, vanskelige familieforhold, kontrollerende eller voldelig kjæreste, mobbeproblematikk, få mestringserfaringer og dårlig selvbilde. Hva som er årsaken til at de trenger oss, kan være så mangt. Man må ta tak i hele mennesket, og skape mestring og positive opplevelser, sier Guddingsmo.
Hun poengterer at ledelsesforankring er uvurderlig.
- Jeg slipper å slåss for å overbevise sjefen; han har dette prosjektet som en av sine hjertesaker. Vi bærre gjær det! sier hun. 

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård