Mestringens mestere

Med en mestringsentreprenør ved sin side har mange ungdommer i Re klart å bryte en negativ sirkel. Stephan Trøen (21) er klar til å vinke farvel til bakkemannskapet som har lært ham å leve som en voksen.

Re kommune i Vestfold har ca. 9.000 innbyggere og har eksistert siden 2002. Før sammenslåingen het kommunene Ramnes og Våle.

 

Fra venstre: Elisabeth Paulsen, Øistein Trulsen og Stephan Trøen.

Mange fattige
Bakgrunn for prosjektet "16-23 Re" var offensiven mot barnefattigdom som ble igangsatt i 2005. Der fikk Re stimuleringsmidler.
- Det viste seg at vi hadde uvanlig mange fattige. Vi startet med konkrete tiltak, som utstyrsdepot, rådgivningspermen "Fix it" og håndboka "Do it". Men vi skjønte snart at vi måtte arbeide helhetlig, og forstå fattigdom som fenomen. For oss er det viktig å endre systemet slik at effekten blir varig, sier prosjektleder Elisabeth Paulsen.
 
Ny og varm
Hun peker på forhold som kjennetegner kommunen.
- Re er en landbrukskommune, med lavt utdanningsnivå, mange enslige og gode muligheter til å "gjemme seg bort" i spredtbygde områder, sier hun.
Men folketallet i Re er økende.
- Re er blitt en populær kommune å flytte til, fordi boligprisene er lavere enn i Tønsberg og Horten. Etter kommunesammenslåingen i 2002 har Re også vært preget av en enorm vilje til utviklingsarbeid. Slagordet er "Ny og varm". Ny for nyskapende og innovativ. Varm fordi alle skal kunne ha det bra her. Målet er et Re skal være det beste stedet i verden å vokse opp, sier hun.
 
Forsørge seg selv
Noe av det viktigste for å bekjempe fattigdom, er å sikre at utsatte grupper får en utdannelse og mulighet til å forsørge seg selv.
- Vi screener alle tiendeklasser for å finne dem vi skal følge ekstra godt med. Vi møter kontaktlærere og rådgivere, og snakker også med foreldrene. De aller fleste foreldrene er takknemlige for at noen bryr seg om barnet deres. Noen få synes ikke det er greit i det hele tatt, men alt er naturligvis frivillig, understreker Paulsen.
Å nærme seg fattige kan være utfordrende. Prosjektet arbeider via dem som har naturlig kontakt med familiene, for eksempel lærer, helsesøster, PPT, barnevern og kulturtjenesten "Aktiv i Re". Fra "16- 23 Re" er det også kort vei til NAV, fastlegen, oppfølgingstjenesten i videregående, inntakskontoret og næringslivet.
 
Skreddersøm
- "16-23 Re" samarbeider på tvers av fag, etater og forvaltningsnivåer. Dermed kan vi skreddersy opplegg som matcher utfordringene til hver enkelt ungdom, og unngå at han eller hun stoppes av systemet. For mange er for eksempel NAV vanskelig å forholde seg til. De færreste vet hvem de har som saksbehandler, og de kjenner heller ikke rettigheter og muligheter, sier mestringsentreprenør Øistein Trulsen.
Stephan Trøen kan bekrefte dette.
- Det hjalp veldig å ha Øistein med seg på NAV, sier han.
Han hadde hatt Øistein som lærer på teknikk og industriell produksjon, og ble glad da han ble spurt om å være med i prosjektet.
- Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre etter videregående. Nå har jeg vært i fire forskjellige jobber som Øistein har hjulpet meg å skaffe, sier han.
 
Blir oppsøkt
"16-23 Re" er nå et ordinært tiltak. Målgruppen er ungdom som står i fare for å falle ut av utdanningsløpet, eller allerede har gjort det.  For tiden får 40-50 ungdommer hjelp fra de to mestringsentreprenørene, som arbeider i halv stilling. Totalt har rundt 100 ungdommer fått hjelp.
- At vi kaller dem mestringsentreprenører er ikke tilfeldig. Vi vil signalisere at de er fristilte, smetter Elisabeth Paulsen inn.
Tiltaket har ingen søknadsprosedyrer. Noen foreldre tar kontakt, fordi de har hørt om mestringsentreprenørene. Andre ganger er det ungdommen selv som kommer innom.
- De vil ha hjelp til å finne ut hva de skal gjøre, søke skoleplass, få en plass å bo. Systemet er ikke lett å finne ut av for den som er ung, sier Øistein Trulsen.
Mestringsentreprenørene anvender positiv psykologi (Appreciate Inquiry og LØFT). Noen ungdommer jobber de med i mange år. Andre trenger bare halvannen times veiledning.
 
Kreativ tolkning
Elisabeth Paulsen har bevisst alliert seg med "gamle ringrever" som deler hennes syn på hva som hemmer og fremmer samhandling.
- Dette prosjektet spilte jazz med en gang. Vi har improvisert fra første stund, og får til det vi vil. Handlingsrommet er der - men det kan hende lovverket må anvendes litt kreativt, sier hun, og nevner som eksempel at de har kjøpt et par mopeder, selv om det strengt tatt "ikke går an".
- Hvis det er det som skal til for at en ungdom skal komme seg til og fra jobb blir det jo meningsløst hvis vi skal la oss stoppe av en regel om at "det kan dere egentlig ikke bruke pengene på," sier hun med autoritet.
 
Født på nytt
For Stephan har prosjektet vært veldig lærerikt.
- Det er ikke så lett å få til noe uten litt hjelp. Jeg har lært meg hvordan arbeidslivet fungerer, hvordan man prater med andre mennesker, hvordan man ordner opp i økonomien sin. Jeg visste ikke engang at det koster penger å bruke mobiltelefonen. Foreldrene mine fortalte meg aldri sånne ting. Jeg har lært meg å leve alene. Å bli voksen. Du kan nesten si jeg er født på nytt og lært opp, sier han med glimt i øyet.
Nå bor Stephan i egen leilighet i Våle, og har vært i arbeidspraksis i ni måneder. Neste store mål er lastebil-lappen.
- Kan dere si at"16-23 Re" har hatt effekt allerede?
- Det er ingen tvil om at det står bedre til enn om prosjektet ikke hadde blitt startet, samstemmer Elisabeth Paulsen og Øistein Trulsen.

 

 
Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård