En vei ut av tåka

Bekymringsverdig mange ungdommer i Tvedestrand har prøvd hasj. Oppfølgingstjenesten samarbeider tett med politiet for å fange opp nye brukere fortest mulig. – Målet er å hjelpe, ikke straffe, sier politibetjent Tor Frydendal.

Tvedestrand i Aust-Agder har om lag 6.000 innbyggere. Bak et fredelig ytre skjuler det seg dårlig score i levekårsundersøkelser og store narkotikaproblemer blant ungdom.

Politibetjent Tor Frydendal i samtale med to ungdommer som har sitt første møte med poltiet etter å ha brukt hasj.

Hengende i hasjen
Senhøsten 2010 ble det gjort en Ungdata-undersøkelse blant ungdomsskoleelever på Lyngmyr skole og førsteklassinger på Tvedestrand videregående skole. Den viste at 4,7 prosent av elevene hadde prøvd hasj en eller flere ganger.
- Det er et tall som gir grunn til bekymring, sier Helene Tveide, prosjektleder i hasjavvenningstiltaket "Ut av tåka", som ble startet i 2012.
Før "Ut av tåka" hadde Tvedestrand allerede satt i gang "Stopp en halv", som primært henvendte seg til amfetaminbrukere.
- Men det er ikke nok å slutte med amfetamin. "Stopp en halv"-prosjektet viste oss at amfetaminbrukerne brukte hasj til å lande på. Selv om de klarte å slutte med amfetamin, ble hasjproblemene hengende igjen, sier teamleder Grete Løvdal Mo i Oppfølgingstjenenesten rus og psykiatri.
 
Lavere intelligens
- Avhengighetsfaren og skadevirkningene av cannabis bagatelliseres gjerne. Vi forsøker å nå inn til ungdommene med kunnskap. Vi vil at de skal forstå hva de utsetter kroppen sin for, sier Mo.
Navnet på avvenningsprogrammet, "Ut av tåka", spiller nettopp på at jevnlig bruk av cannabis kan gi varige skader på flere funksjoner i hjernen. Man kan pådra seg en kronisk hasjrus, slik at man blir sløv, får dårligere konsentrasjon og oppmerksomhet, husker mindre og ikke får utnyttet sin tankevirksomhet. Du slutter å se sammenhenger og mister evnen til å føle deg fornøyd.
- En studie fra New Zealand dokumenterer at hasjbruk fører til lavere intelligens. Ingen ønsker å være dum, så dette gir mange noe å tenke på, sier hun.
 
12 av 21 er rusfrie
"Ut av tåka" bygger på den svenske psykologen Thomas Lundqvists avvenningsprogram. Ansatte i Tvedestrand kommune gikk på kurs hos ham. Her fikk de kunnskap, inspirasjon og bekreftelse på det selv hadde erfart. Sammen med Ungdata-undersøkelsen og erfaringene fra "Stopp en halv" ble kurset utløsende for "Ut av tåka".
En hasjavvenningsperiode har 18 seksjoner, med svært hyppige møter i starten. Avvenningen tar vanligvis 20-25 uker. I løpet av denne tiden blir brukeren møtt med nyansert kunnskap om cannabis. "Ut av tåka" er samtidig en bevisstgjøringsprosess på et personlig plan, slik at endringer blir mulig.
- De to prosjektene "Stopp en halv" og "Ut av tåka" glir litt over i hverandre. Det kan være litt av grunnen til at vi har lykkes så godt, tror Helene Tveide.
Sammenlagt har de to prosjektene hatt 21 brukere i løpet av fem år. 12 av dem er nå helt rusfrie. Dette er prosjektledelsen svært fornøyd med.
 
Hvor er min plass?
Miljøterapeutene i Oppfølgingstjenesten arbeider lite på gateplan.
- Vi oppsøker ungdommene hjemme og tilbyr samtale og veiledning. Noen får også praktisk hjelp, som å bli fulgt til møter. For noen er det nyttig å ha en urinprøvekontrakt, som en dokumentasjon på at de lykkes og en kilde til motivasjon. Med de yngste er det også mye samarbeid med pårørende. De yngste er 13 år, forteller de.
Ungdommene går inn i programmet med ulike tanker.
- Ikke alle erkjenner at de har et rusproblem. De yngste er veldig avhengige av gjengen sin, og strever med å finne sin plass der, samtidig som de arbeider med å slutte. Det er mange utfordringer. Hos oss føler de seg nok sett, på godt og vondt. Det er viktig å se dem og følge dem over tid. Og gi en ny sjanse når det trengs, understreker miljøterapeut Ingunn Ramse.
 
Kjefter ikke
Når politiet får greie på at noen har forsøkt narkotika, innkaller de ungdommen til en bekymringssamtale sammen med foreldrene. Akkurat idet intervjuet pågår, blir politibetjent Tor Frydendal kontaktet for et slikt møte.
- Det gjelder to ungdomsskolejenter som har røkt hasj. Jeg vil forsøke å få dem til å forstå alvoret i det de har vært med på. Jeg ser det ikke som min oppgave å være sint eller kjefte, men vil så gjerne hjelpe dem inn på rett kurs igjen, sier han, og drar avgårde for å møte jentene og deres foresatte.
 
Flere som ser
Helene Tveide legger stor vekt på samarbeidet innad i kommunen.
- Å redusere bruken av rusmidler er ikke noe oppfølgingsenheten alene har ansvaret for. Vi gjør jobben sammen med helsestasjon, skole, politi, barnevern, foreldre og andre som er viktige i unges liv. Det er viktig å sirkle inn ungdommene, slik at det blir flere som ser dem, sier hun.
Tveide oppsummerer prosjektets viktigste lærdom i tre punkter:
  • Tidlig på banen
  • Godt samarbeid med pårørende
  • Tverrfaglig samarbeid
- Vi har skjerpet fokuset på de yngste. For å komme tidlig på banen oppsøker vi ungdomsskoler, videregående skoler og ungdomsklubber. Det er viktig å sette inn tiltak før problemene vokser seg store, sier Tveide.

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård