På leit etter talent og styrke

"Hva vil du? Hva er du flink til? Når føler du deg bra?" Gjennom anerkjennende samtale setter Arbeidsinstituttet ungdommene på sporet av drømmer, mål og talenter. Sammen setter de styrken i spill og lager veikart fram mot målene.

Arbeidsinstituttet Buskerud (AIB) er et opplæringstilbud for ungdom i videregående skoles alder. Ungdommene har ulike erfaringer fra skole, men de fleste har slitt faglig og/eller sosialt.

Emir Ben Slimane i dyp konsentrasjon under veiledning av kontaktlærer Kai Bakke.

Allsidig fabrikk
Hovedavdelingen i Drammen holder til i fabrikklignende lokaler – og det passer godt, for dette er rene fabrikken. AIB har flere verkstedstilbud: Trearbeid, mekaniske fag, kantine og catering, media, salg, service og design og håndverk. I tillegg har instituttet læringslab med opplæring i norsk, matematikk, engelsk, data, samfunnsfag. 
Men viktigst av alt: Her produseres selvfølelse, mestring og framtidstro.
Avdelingsleder Åse Falch tar blidt imot og retter straks oppmerksomheten mot de tre ungdommene som skal være med på intervjuet.
- Instruktører, ledere og elever er læringskolleger her på AIB. Vi samarbeider likeverdig og lærer av hverandre. Jeg presenterer aldri Arbeidsinstituttet uten å ha ungdommen med meg. Snakk med dem. Det er de som sitter på ordene og opplevelsen, sier Falch.
 
Jon Nordstrøm forteller hvordan han hadde så store angstproblemer at han knapt turte å gå ut. Å være i klasserommet taklet han dårlig, og han gjorde bare en lynvisitt innom ordinær videregående skole for å finne ut at "dette er ikke noe for meg". I dag, etter tre-fire år på AIB, beskriver han seg selv som en positiv gladgutt.
- Jeg har alltid hatt en tendens til å tenke negativt. Nå bruker jeg AI-måten når jeg snakker til meg selv. Jeg har det så mye bedre. Jeg tar buss, og har tatt sertifikat. Det gjelder å bryte de store målene ned i mange små, sier han.
 
Knut Joakim Ellingsen gikk ut av tiende med bunnkarakterer. Hans strategi for å komme gjennom ungdomsskolen var å møte opp hver dag, sette seg bakerst i klasserommet og sove seg gjennom timene. Lærere og andre som skulle støttet ham, innprentet Knut om at både synsvansker og dårlige karakterer ville sette en stopper for hans drøm om å jobbe med IT.
Nå er han elev på salg og service på AIB, påtar seg å sette opp nettsider, lager grafikk og arrangerer LAN. Han er også i ferd med å registrere elevbedrift.
- Jeg gjør ting jeg aldri ville trodd jeg skulle tørre, sier han.
 
Emir Ben Slimane hadde droppet ut av videregående, etter at han måtte ta til takke med sitt andrevalg. Han har gått ett år på designkurs på AIB, nå er han elev i videregående og får undervisningen sin på Arbeidsinstituttet.
- Foreldrene mine ble veldig forskrekket da de fikk den første telefonen fra Arbeidsinstituttet. De var jo vant til at telefon fra skolen handlet om problemer. Og så var det bare snakk om en av de jevnlige telefonsamtalene hvor instruktøren ringer hjem for å fortelle om alt som går bra. Det er veldig kjekt for foreldrene mine. Og for meg, sier Emir.
 
I dag er de tre guttene sterke stemmer som forteller hvordan Arbeidsinstituttet har blitt et vendepunkt. De deltar også i arbeidet med å spre AI-metoden, blant annet gjennom foredrag i ungdomsskoler og videregående skoler.
- Alle kunne trengt å gå på AIB. Dette er ikke en "problembarnskole", sier de.
Åse Falch er glad og stolt over det ungdommene forteller.
- De forserer virkelig dørstokkmila. Klart de må heies på! sier hun.
 
Leder i eget liv
På AIB får alle lederopplæring i et styrkebasert tenkesett som heter Appreciate Inqury.
- Her betrakter vi alle som ledere. Ledere i egne liv. Vi er opptatt av å hente ut folks kompetanse. Å ha fokus på å forløse potensialet er noe helt annet enn å forebygge. Vi bruker tid på å la ungdommene kjenner etter: "Hva er det du får til?" "Når har du det ålreit?" Mennesket har som regel svarene selv; det gjelder bare å se med hjertet og stille noen andre spørsmål, sier Åse Falch.
Hun mener altfor mye oppmerksomhet brukes på det som ikke fungerer.
- Vi er opplært til å se etter det som går galt, og lete etter grunnene til at det går galt. Da starter man med negativt fortegn. Ved å beskrive elendighet tar vi energien fra hverandre. På AIB begynner vi på pluss. Vi er sammen på måter som er gode for oss, stiller oppriktige spørsmål og er rause med ros. Det gjelder både fra instruktør til elev, innad i kollegiet og elevene imellom. Det er også lov å snakke bra om seg selv. Dette krever at man har kultur for det, og den tar det tid å bygge, sier Åse Falch, og legger til:
- Vi trenger et språk for anerkjennelse. Vi benytter blant annet dialogverktøyet "Styrkekort" for å sette ord på egne og andres gode egenskaper.
 
Realitetsorientering?
Hun mener Norge må slutte å tro at alle kan gjennomføre tre års videregående innenfor fem år.
- Noen ganger trenger man flere sjanser. Det fleksible er det normale, sier Åse Falch.
På de ulike verkstedene kan elever og kursdeltakere prøve seg fram, for å finne ut hva som passer. De fleste som kommer til Arbeidsinstituttet bruker litt tid på å finne ut hvilket yrke de skal velge.
- Realitetsorientering er et av de verste ordene jeg vet. Hvem sin realitet? Ofte brukes det som unnskyldning for å presse ungdommer til å velge yrkesretninger de egentlig ikke er interessert i, sier Åse Falch.
Individuelle veikart er et viktig hjelpemiddel for alle som går på AIB. Her visualiseres drømmer om framtiden, og hva som kreves for at drømmene skal nås. Prosessen kan innledes med spørsmål som "Hvis jeg møter deg om fem år – hvordan er livet ditt da?"
- Gode spørsmål setter noe i gang. Det er viktig å vite hvordan du vil ha det og sette ord på det. Språk skaper virkelighet, sier Åse Falch.
 
Les mer på www.aib.bfk.no
 
Hva er AI Buskerud (AIB?
Et opplæringstilbud for ungdom i videregående skoles alder.
Man kan gå på AIB som elev eller kursdeltaker (sistnevnte uten å bruke av videregående-rettighetene)
Opptak skjer kontinuerlig.
Praktisk og praksisnær opplæring.
Anerkjennende kommunikasjon holder fokus på og styrker det som fungerer godt – les mer i faktarammen om AI-metoden.
 
Hva er AI-metoden?
Appreciative Inquiry (AI) er det tenkesettet som Arbeidsinstituttet baserer sitt arbeid på.
Ordet appreciate henviser til evnen å legge merke til det beste i folk og organisasjoner ("det verdsettende øyet").
Inquiry refererer til det å stille spørsmål, studere og undersøke.
AI bygger på den enkle antagelsen at alle organisasjoner har noe som fungerer bra. Det samme gjelder enkeltmennesker. Disse styrkene kan danne utgangspunktet for et arbeid for å få til positive endringer.
AI har vært mest brukt i arbeid med organisasjonsutvikling, men er også en effektiv metode for personlig utvikling.
Spørsmål som setter i gang samtale om styrker, suksesser, verdier, håp og drømmer kan i seg selv frambringe endringer.

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård