Nøkkel: Normalitet

Samtalen går rundt matbordet, og latteren sitter løst. Felles måltider med vanlig prat er ett av stegene på vei tilbake til normalitet for ungdommene på Broen i Ålesund.

Broen er et opplæringstilbud i Ålesund. Målgruppen er ungdom fra 16 til 19 år som har falt ut av ordinært utdanningsløp. Tiltaket er et samarbeid mellom Ålesund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og NAV.
 

Voksne og ungdom møtes til frokost og lunsj hver dag på Broen i Ålesund. 

Seks til tolv uker
På årsbasis får rundt 20 ungdommer hjelp, maks fem av gangen. Reglene er enkle: Møt opp. Vis folkeskikk.
- Tiltaket er selvsagt helt frivillig. Etter den første samtalen får de et søknadsskjema og litt tid til å tenke over om Broen er noe for dem. Jeg lover ungdommene at så sant de møter opp og tar imot hjelp, så kan jeg hjelpe dem. Men Broen er intet blivende sted. Ungdommene er hos oss i seks til tolv uker. Vi er broen tilbake til normalitet. Vi har direktelinje til andre tjenester, og har et godt samarbeid med lokale bedrifter, sier teamleder Margareth Ulstein Vikenes.
Etter å ha avsluttet på Broen kan ungdommene få oppfølging i ett år.
 
Ny mulighet
Ungdommene som kommer til Broen er vanlig ungdom som har hatt stort fravær i ungdomsskolen. Noen av dem har hanglet gjennom deler av videregående før de falt ut. Mange er faglig svake, og ikke alle har hatt en optimal oppvekst.
- Vi skjønner at de har en bakgrunn, men på Broen får de en ny mulighet. Ungdommene får fortelle om seg selv, og så starter vi der. Vi graver ikke i gamle saksmapper med mindre det viser seg nødvendig, sier Hans E. Pilskog, virksomhetsleder for alternativ opplæring i Ålesund kommune.
 
Helt vanlig
Deltakerne møtes til frokost og lunsj hver dag.
- Det har sosial verdi å samles til måltid. Dessuten smyger vi inn litt skjult kostholdsveiledning, forteller Pilskog og Vikenes.
Resten av dagen fylles med jobbsøkerkurs, interessekartlegging, bedriftsbesøk eller produksjonsarbeid med tekstiltrykk og foliering.(burde jeg her nevne at mange er på praksisplass eller skole?)
En gang i uka er gruppa ute på tur.
- Ikke bare for å kose seg. Tur er mestring og opplevelser, og en ufarlig arena for å komme tett innpå hverandre. Praten går mens vi fisker, plukker sopp eller sanker bålved. Mange av ungdommene er svært fattige på opplevelser. Gjennom normale aktiviteter kan vi voksne går foran som gode eksempler, sier de to.
 
Lykkes godt
Ungdom som faller ut av videregående, havner lett i et vakuum.
- Det er en stor belastning for ungdommen og familien. Foreldre blir utslitte og er skamfulle over å ha en ungdom som "ikke virker". Ofte blir ungdommene værende hjemme til de blir 18-19 år og kan få hjelp fra NAV, sier de.
Omkostningene med å ta igjen det tapte, er store.
- Om vi hadde lykkes med én av ti, ville det være bra. Men vi lykkes med langt flere. Rundt 70 prosent av dem kommer tilbake til skole eller ut i jobb. Vi kan selvsagt ikke garantere at de fullfører, men ingen "avsluttes" fra vår side uten at de har jobb, skole eller andre tiltak å gå til. 23 prosent av ungdommene går over i NAV-systemet, for eksempel på arbeidsavklaringspenger eller kvalifiseringsprogram. Vi må ikke tenke for snevert når vi vurderer hva det vil si oppnå resultater. Å lykkes kan for noen være å komme i gang med psykiatrisk behandling, sier Margareth Ulstein Vikenes.
 
Forserer terskler
Tett oppfølging er et mye brukt begrep.
- Vi tar det bokstavelig. Vi følger ungdommen til og fra praksisplass så lenge det trengs, og stikker innom dem på jobb daglig. De første dagene hjelper vi dem å forsere hindere som: Hvor skal jeg henge jakken, hvor er toalettet, når kan jeg ta pause? Det handler om å kjenne seg trygg.
Ungdommene våre har opplevd mange nederlag. De føler seg misforstått og er lett krenkbare. Hvis noe går skeis, tar de det som en bekreftelse på at andre ekskluderer dem. Det er viktig å unngå nye nederlag. Vi hjelper dem over terskel etter terskel, til de er inkludert. Etter hvert som ting fungerer, trapper vi ned og overlater ansvaret til arbeidsgiver, sier Vikenes.
 
Et mirakel
Joakim Hoff Gjerde (16) kom i kontakt med Broen senhøsten 2013.
- Da hadde jeg droppet ut av TIP (teknisk og industriell produksjon) på videregående. Jeg bodde på institusjon, hadde snudd døgnet opp/ned, og gjorde ikke så mye mer enn å sove, sier han.
Det var oppfølgingstjenesten på skolen som foreslo at Joakim skulle stikke innom Broen.
- Det hørtes greit ut; jeg hadde hørt om dem. Men det som skjedde da jeg møtte Margareth er jo nærmest et mirakel. Broen er noe helt unikt. De som arbeider der er bestandig blide, men samtidig litt i overkant strenge… Det er hyggelig og lett å være der, sier han.
 
Gode vaner
På Broen gjorde Joakim en interessekartlegging, som viste at han kunne passe til sosialt arbeid.
- Jeg fikk også hjelp til å ta matteeksamen for videregående – noe jeg ellers ville slitt med, ettersom jeg var på skolen bare et par uker i løpet av tiende klasse. Broen har hjulpet meg å få på plass noen gode vaner, sier han.
Joakim trives godt som praktikant på dementavdelingen på Hatland omsorgssenter, hvor han har vært siden nyttår. Oppgavene handler om alt fra å smøre frokost til å stelle pasienter.
- Nå har jeg gjort meg ferdig med matematikken, og skal tilbake til videregående. Hvis jeg gidder høgskolen, tenker jeg å bli vernepleier. Det føles bra å gjøre noe godt for noen, sier han.

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård