Snur unge lovbrytere i tide

Hvert år sluses 20-25 ungdommer inn døra til Felles ansvar i Salten, fordi adferden deres gir grunn til bekymring. Mange av dem har begått lovbrudd. Tverrfaglig og tett oppfølging skal snu utviklingen, og medvirkning står sentralt. De fleste går det bra med.

Ungdommene havner hos Felles ansvar fordi noen i omgivelsen finner grunn til bekymring. Det kan være foreldre/foresatte, skolen, barnevern, venner, nærmiljø eller politiet.

 

Ingunn Dalen (t.v.) og Siv Anita Bjørnsen tror en viktig årsak til Felles ansvars suksess er at de blir oppfattet som nøytrale.

Alternativ til straff
- Mange av ungdommene har stort fravær på skole eller jobb. Det er jo i seg selv ikke straffbart, men bekymringsfullt. I tillegg har de begått lovbrudd eller i hvert fall noe som ligger tett opp mot kriminalitet – for eksempel rusbruk, tagging, hærverk eller uthenging av andre på nettet, forteller koordinator Ingunn Dalen og tidligere koordinator Siv Anita Bjørnsen.
Felles ansvar er et alternativ til tradisjonell straff. Det er politi eller lensmann som etterforsker de unges lovbrudd. Dersom Felles ansvar har kartlagt at den unge lovbryteren egner seg og er motivert, kan politijuristen gå inn for at ungdommen tilbys kontrakt her.
 
Nøytral part
Felles ansvar holder til på politihuset i Bodø, og første møte foregår alltid her.
- Det medvirker til at alle parter faktisk møter opp. Du lar ikke være å møte til samtale på politihuset, sier Siv Anita Bjørnsen, som har flere års erfaring som rektor og i den forbindelse erfarte at oppmøtet i ansvarsgrupper kunne være så som så.
Bjørnsen og Dalen tror en viktig grunn til Felles ansvars suksess er at de oppleves som nøytrale.
- Vi er ikke kommunen, skolen, barnevernet, politiet. Vi heier på alle, sier de.
Felles ansvar retter seg mot aldersgruppen 12 til 18 år. Oppfølgingsmøtene skjer hyppigere jo yngre ungdommen er. Totalt har det blitt etablert nettverksgruppe rundt ca. 140 ungdommer.
 
Du får en ny sjanse
Ungdommens medvirkning står sentralt.
- Vi unngår å krisemaksimere. Vi etablerer en felles forståelse for at "dette var ikke bra, nå får du en ny sjanse", og så får ungdommen selv peke på hvem han/hun mener kan være til hjelp.
I nettverksgruppa er hjemmet alltid representert. Det samme gjelder politiet. Andre kan være barnevern, BUP, lærere, slektninger, trenere eller andre som ungdommen ønsker med.
- Det er en trend at deltakerne helst vil ha offentlige hjelpere i nettverket sitt. De venter i det lengste med å involvere familiemedlemmer. Det kan skyldes at de tror opplegget blir kortvarig, og dermed vil bry færrest mulig. Men det kan også være et tegn på at temaet er tabubelagt. Ungdommene vil helst holde det hemmelig at de er hos Felles ansvar, sier Ingunn Dalen.
 
Refleksjon
Felles ansvar består av to ulike tiltak - ruskontrakt og ungdomskontrakt. I 2013 var det henholdsvis 33 og 15 ungdommer på de ulike kontraktene.
Gjennom kontrakten forplikter både ungdommen og nettverksgruppa seg.
- Vi er ikke terapeuter. Vi er bevisst på å legge til rette for egenrefleksjon og dialog.Det kan være så banalt som at en fraskilt far skal gjøre noe hyggelig for sønnen sin to ganger den neste måneden. Ungdommen forplikter seg til å holde seg unna rus og straffbare handlinger. Det kan være punkter om språkbruk, punktlighet, innetider og fritidsaktiviteter, men lista må ikke bli for lang, sier de.
For å få en god kommunikasjon i nettverksgruppa, må ungdommen og foreldrene gi fritak fra taushetsplikt for de involverte etatene. Påtalemyndigheten må godta deltakelse i Felles ansvar som alternativ til straff.
 
Forsoning
Prinsippene for "restorative justice" (forsoningsjustis) er retningsgivende for arbeidet. Målet er å oppnå en forsoning mellom gjerningsperson, fornærmede, lokalmiljøet og andre som er berørt.
Salten politidistrikt i Nordland var først ute med Felles ansvar da prosjektet ble etablert for ni år siden. Ordningen omfatter tolv kommuner, hvorav Bodø er den største og mest folkerike.
- Her er det på sin plass å skryte av Salten regionråd! Det interkommunale samarbeidet er en genistrek. Prosjektet ble solid forankret fra første stund. Det er kommunene som eier Felles ansvar, og de har hele tiden vært klare på at de ville gå videre med satsingen. Fra 2007 gikk Felles ansvar fra prosjekt til fast tiltak. Fra 2014 har det vært to tiltak: Felles ansvar ungdomskontrakt og ruskontrakt, sier Dalen og Bjørnsen.
Felles ansvar har senere blitt adoptert av mange andre.
 
Bremser farten
- Hvordan går det med ungdommene etterpå?
- Vi er måteholdne med statistikk. En av fem går det ikke bra med, men de fleste går det altså nokså bra med. Vi har rene solskinnshistorier, der ungdommen blir både rusfri og krimfri, får seg skoleplass, blir elevrådsleder, går på fjellturer og tar småsøsknene med på badeland. Andre kan slutte med kriminalitet, men blir uføre på grunn av vanskelig barndom. Noen slutter med rus, men går over i psykiatrien. Det er alle avskygninger.
Men vi ser at kursen endres for svært mange ungdommer og deres familier. Vi prøver å være en fartshump i veien. Vi håper å bremse farten nok til at mange får tenkt seg om og tar noen andre valg, sier Dalen og Bjørnsen.

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård