Man vil jo være stolt av seg selv!

- Alle ønsker et normalt liv. Man vil jo gjerne være stolt av seg selv! sier Canda Kristine Randby (23), omgitt av glade unger i Fagernes barnehage. Hun takker ungdomskontakt Anniken Gjevre for at hun klarte å fullføre videregående og få seg en jobb.

Canda Kristine Randby trives godt med barnehagejobben.

Oppland fylkeskommune og seks kommuner i Valdres samarbeider tett om å følge opp ungdom i alderen 16-25 år; ikke minst de som står i fare for å droppe ut av utdanning og arbeidsliv.
Satsingen er bredspektret, og omfatter blant annet rusforebyggende program med veiledning av tenåringsforeldre, overgangsskjema som følger eleven fra ungdomsskole til videregående, gjeldsforebygging, gruppeveiledningen "Ung energi", ungdomsteam i NAV, faste samhandlingsmøter mellom NAV og videregående-rektorer, samt ungdomskontakter i videregående skole.
 
Gir aldri opp
To ungdomskontakter i full stilling har base på Valdres videregående skole. De følger opp alle ungdom mellom 15 og 25 år i hele Valdres regionen, uavhengig om de går på skole eller ikke, er på NAV eller er utenfor hvert system.
Ungdomskontaktene Henning Gladheim og Anniken Gjevre har fleksibel arbeidstid og kan jobbe både kveld og helg.
I tre år har det vært tett kontakt mellom Canda og ungdomskontakt Anniken. Det har vært både oppturer og nedturer.
- Det har vært noen kuler, men Anniken er der likevel. Hun gir meg aldri opp! Hvis det holder på å stokke seg mens jeg er på jobb, kan jeg alltid ringe Anniken. Da oppmuntrer hun meg til å fullføre arbeidsdagen, og så møtes vi etterpå. Det får meg til å slappe av. Jeg vet at det ordner seg, sier Canda.
Uten ungdomskontakten er Canda svært usikker på om hun ville klart å fullføre videregående, få seg en jobb og etter hvert holde på jobben.
- Det hender fortsatt at jeg stikker av. Men Anniken tar kontakt hvis det går noen dager uten at hun hører fra meg, sier Canda.
Hun fikk nylig beskjed om at hun får oppfølging til hun fyller 25.
- Da ble jeg kjempelettet! sier hun.
 
Puter under armene
Ungdomsprosjektet i Valdres ble formelt avsluttet som prosjekt i 2012. Men metodene lever i beste velgående.
- Det som vanligvis skjer etter en prosjektperiode er at stillingene inndras og aktiviteten opphører. Her har vi klart å videreføre alle tiltakene i vanlig drift. Det er vi fornøyde med, sier Esther Gilen, leder for NAV Valdres.
De ser gode resultater av satsingen, blant annet ved at flere gjennomfører videregående på normal tid med karakter i alle fag. Flere er kommet i arbeid eller aktivitet, og sosialkostnadene for aldersgruppen har gått ned.
- Kritiske røster hevder at ungdomstiltak syr puter under armene på ungdommene?
- Det skal vi overhodet ikke bry oss om! Å sy puter under armene er noe de fleste foreldre gjør for sine barn. Men noen ungdommer har kanskje aldri opplevd det. Da skal de oppleve det hos oss.  Samtidig må vi gjøre det foreldre gjør for sine egne barn: Fjerne putene i tur og orden, slik at ungdommene blir selvstendige, sier Gilen.
 
Rett folk på rett plass
- Hva er det nyttigste dere dere har lært av ungdomsprosjektet?
- At det trengs forankring i systemet og hos lederne. Samt at man må ha rom for at kreative medarbeidere får prøvd ut metoder og tanker, sier Gilen.
Hun legger også stor vekt på rett folk på rett plass.
- Vi trenger voksne som er trygge på seg selv i sin relasjon med ungdommene. De må både kunne vise omsorg og sy puter under armene, samt kunne snakke med ungdommene på en ærlig og direkte måte, sier hun.
 
Ny innstilling
21 år gamle Bjørnar Knutsen trives godt med jobben sin på G-Sport.
- Jeg ville neppe stått her i dag hadde det ikke vært for prosjektet, sier han.
Ungdomsveileder Elisabeth Øraker i NAV Valdres husker ham som en sint gutt da han kom inn i gruppeveiledningsprosjektet "Ung energi".
- Han skulle si fem positive ting om seg selv, pluss peke på én ting han ville jobbe mer med. "Innstillingen min" ble hans innsatsområde.
Øraker ser store endringer.
- Jeg har faktisk fått en helt ny innstilling. Jeg kom meg opp av sofaen, er blitt mer sosial og har gjenopptatt kontakten med kompisene, sier Bjørnar Knutsen.

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård