Fra ung til ung

Gjennom likemannsarbeid når Uteseksjonen i Oslo bedre fram til byens alternative ungdomsmiljø. – Noen ganger er en god venn den beste hjelpen du kan få, sier en av ungdommene.

Likemannsprosjektet Perspektiv retter seg mot ungdomsmiljøet som har Oslo S som hovedtilholdssted. Ungdommene kommer fra et stort omland. Mange av dem mangler tilhørighet på hjemstedet, og har reist langt for å treffe vennene sine.

- Oslo S er fritidsarenaen deres. Du kan kjenne dem igjen på klær og sminke. Ungdommene blir kjent med hverandre i nettforum eller oppsøker hverandre direkte når de møtes, sier prosjektleder Anna Helena Hoemsnes.

Likemenn i ungdomsprosjektet. Perspektiv: Alexander R. Monsen (20, foran), Jonas Stålnacke(21, bak t.v.), Jenny Johnsen (17, foran t.h.) og Camilla Brosstad(21).

 

Tilhørighet
Perspektiv har et frivilligkorps på åtte ungdommer. Ikke alle går på skole eller har jobb, men de ønsker å gjøre noe for andre.
- Vi har kjent dem i mange år, og vet at de har ressurser. De frivillige må ha livet noenlunde på stell og ha en reell tilhørighet i miljøet. De må være ungdommer selv, kjenne folk og ha en posisjon, sier Homesnes.
- Å være frivillig kan ha en positiv effekt også for den som hjelper. Det er et tilleggsmål, legger (tittel/stilling)Linda Høgheim til.
 
Venn foran autoritet
Perspektiv kurser de frivillige om temaer som cannabis, seksualitet og konfliktdempende kommunikasjon. De får også lære om tjenester som kan være til hjelp for ungdom som sliter.
- De frivillige er med og bestemmer hva vi går i gang med. Gjennom felles refleksjon blir ungdommene mer kompetente til å gi gode råd, sier Hoemsnes og Høgheim.
Det er ekstra aktuelt med likemannsarbeid i en gruppe som står utenfor, mener de.
- Mange av ungdommene trekker seg unna foreldre og andre voksne. De hører på en venn mer enn en autoritet. Mange i miljøet har dårlige erfaringer med hjelpeapparatet. Og det er jo uansett ikke sikkert at det er profesjonell hjelp som trengs, sier de.
- Noen ganger er en god venn den beste hjelpen du kan få, skyter Camilla Brosstad fra frivilligkorpset inn.
 
Ungdommene holder seg på Oslo S fordi det er innendørs, der er noe å sitte på, det er åpent og trygt. Alexander R. Monsen beskriver miljøet som åpent og tolerant.
- Vi er en vennekrets, og kan snakke om ting som andre ikke synes det er så lett å snakke om. Der andre snakker om været, snakker kanskje vi om legning, sier han.
Frivilligkorpset møtes på uteseksjonen i Maridalsveien hver uke. De er en livlig og åpenhjertig gjeng. Engasjementet har vokst etter hvert som ungdommene tar likemannsrollen innover seg.
- Jeg vil gjerne gjøre en forskjell. Kurs og objektiv kunnskap er veldig nyttig. Som likemann føler jeg ansvar, tenker over hva jeg sier og er nøye på at det jeg får vite er konfidensielt. Jeg føler meg som en del av Perspektiv-gruppa! sier Camilla Brosstad.
Jonas Stålnacke har lært mye om hjelpeapparatet.
- Det er mange som har gått på en smell. Jeg har lenge hatt lyst til å hjelpe. Nå vet jeg at det finnes mange man kan snakke med, og kan tipse andre om hvem de bør kontakte, sier han.
 
Bekymring?
Ungdommene synes det er greit at folk kaller dem et alternativt ungdomsmiljø.
- Alle vi er jo glad i rare ting. Og vi er ganske synlige på grunn av klesstilen. Men det er neppe mer grunn til å bekymre seg for oss enn andre ungdomsmiljøer, sier de.
Hoemsnes er enig.
- Det er vanskelig å si at man skal bekymre seg for en hel gruppe. Men vår erfaring er at mange av ungdommene føler seg utenfor og annerledes. Mange har blitt mobbet, med de psykiske følgene det kan få. Men ungdommene tar avstand fra "emo-stempelet" de hadde tidligere, der det var et overdrevet fokus på selvskading og depresjon. De ønsker å distansere seg fra stereotypiene, sier hun.
 
Glad og naturlig
I møtet med andre ungdommer legger Monsen vekt på å være snill, glad og naturlig.
- Jeg bruker tid på å bygge opp tillit. Man går jo ikke rett på og snakker om de vanskelige tingene. Kanskje snakker vi ikke om dem i det hele tatt, sier han.
Alle de fire likemennene har erfart å gjøre en forskjell.
- Vi kan virkelig anbefale å invitere ungdom inn i ungdomstiltak, gjerne helt fra starten. De tar tempen på hva man bør jobbe med, og tiltakene treffer mye bedre. Og når vi arrangerer noe trenger vi aldri å bekymre oss for om det kommer folk. Det sørger denne gjengen for! sier Anna Helena Hoemsnes og Linda Høgheim.

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård