Verdens rareste NAV-kontor

På Jobbhuset i Trondheim ønskes du velkommen til "et kurs uten innhold". Sverre Aasbak og Karin Lysø vet at innholdet skapes av deltakerne selv. Her får ungdom gjenoppdage sine styrker, ressurser og drømmer.

Jobbhuset i Trondheim ligger 300 meter fra NAV Østbyen. Humor og raushet sitter i veggene – det er godt å komme over dørstokken.
- Vi kaler det verdens rareste NAV-kontor, ler Sverre Aasbak, som er fagansvarlig hos NAV Østbyen.

 

Dennis Kjellberg (t.v.) og Jill Brattset Andreassen (t.h) har jobb på kjøkkenet og får hjelp av Stefan Aune (i midten) med dagens lunsj. Samspillet mellom ungdommene brukes bevisst på Jobbhuset.

Skjult bak rustingen
Hit kommer ungdom i alderen 17-25 år som ønsker økonomisk sosialhjelp fra NAV Østbyen eller NAV Midtbyen i Trondheim. Et oppmøte på Jobbhuset er obligatorisk før de får levere søknaden.
- Noen kommer høyst motvillig. Vi ber dem sette seg ned et kvarters tid, for å høre hva vi holder på med. Til å begynne med er de godt beskyttet bak rustningen – hettegenseren og capsen. De fleste tør opp, trekker av seg capsen og blir værende, sier han, og siterer en av ungdommene:
- Æ føle mæ integrert her!
 
Står utenfor
90 prosent av deltakerne  har falt ut av utdanningsløpet og står utenfor arbeidslivet. Siden starten i 2012 har 450 ungdommer vært innom Jobbhuset.
- Fellesnevnere er mobbing, rus, angst, depresjon, barnevern og manglende motivasjon. Mange har gitt opp og tror ikke det finnes en framtid for dem. De tror gjerne de er alene om å ha det sånn. Når de kommer til Jobbhuset, oppdager de flere i samme båt. Noen har det til og med verre. Da innser de at de kan være til hjelp for andre, forteller kursleder Karin Lysø.
 
Krav = respekt
Det "innholdsløse kurset" er et fjorten dagers motivasjon- og refleksjonskurs, som holdes av Karin Lysø. Hun var skeptisk til at kursene skulle være så kortvarige, men ser at det fungerer.
Tidligere deltakere er med som assistenter.
- Assistentene er ungdom som selv har vært utafor. De leser kursdeltakerne mye bedre enn vi gjør, sier hun.
Kursene legges fleksibelt opp, etter sammensetningen på gruppa og deltakernes ønsker.
- Det enkle er ofte det beste: Få dem hit, få dem til å føle seg trygge, snakke med og ikke til. Vi synes så synd på så mange her i Norge – det må vi slutte med. Å stille krav er det samme som å vise respekt, sier Aasbak.
 
Ser framover
Jobbhuset ser framover.
- På kurset bruker ungdommene et par timer på det som ligger bak dem. Resten av tiden får de bruke på å gjenfinne sine styrker, ressurser og drømmer. De finnes hos alle mennesker, sier Karin.
En av deltakerne konstaterte:
- Dokk lure oss med positiv psykologi!
- Og det er jo i grunnen sant, ler Lysø og Aasbak.
Den enkelte utformer sin egen handlingplan på kort og lang sikt.
- Det er mange såre historier, manglende framtidstro og manglende tro på seg selv. De er vant til å høre "det der kommer du aldri til å klare". Mange har opplevd mobbing, ofte fra læreren, kommenterer Sverre.
 
Snur dem i døra
Etter tre uker skal alle videre, helst i jobb eller skole. Jobbhuset har kontakt med en rekke bedrifter, og tar mål av seg å finne en jobb eller kvalifisering som passer uansett hva ungdommen drømmer om. Praksisplass i ordinær bedrift fungerer svært godt for mange. Noen trenger litt lengre tid på Jobbhuset; de får arbeidsoppgaver internt, for eksempel i kaféen.
- Å se ungdommene i samspill er svært verdifullt. Vi blir kjent med dem på en helt annen måte enn om vi møter dem én til én på et kontor. Vi vet hvor i bedriften de passer, sier Sverre Aasbak, som er ungdommenes NAV-saksbehandler.
- Deres møte med NAV er her. De skal ikke på et vanlig NAV-kontor. Jobbhusets oppgave er å snu dem i døra, sier han.
 
En kjempe i ryggen
Petter Aamo (22) var på nippet til å bli uføretrygdet da han kom i kontakt med Jobbhuset.
- Jeg er introvert og har Asperger. Her på Jobbhuset har jeg utviklet meg i sånn fart at jeg knapt skjønner hva som har skjedd. Nå vil jeg ut og bidra. Jeg vil ikke være ei kvise på samfunnets rompe, sier Petter, som planlegger fagbrev som resepsjonist, og standup-opptredener på si.
Jørgen (24) var negativ til å gå på Jobbhuset.
- Det var sterkt ubehagelig. Du må svelge en del stolthet… I ettertid ser jeg at det er et veldig godt tilbud. For meg har det vært en reality check og en selvtillitsboost. Jeg har fått andre verdier og et nytt syn på livet. Jobbhuset har vært som å ha en kjempe i ryggen mens jeg har arbeidet meg videre. Det er mange ungdommer som er glade for å ha kommet hit, sier han.
 
Mange nok som dømmer
Jørgens tid på Jobbhuset er over. Han er over på kvalifiseringsprogram, pluss at han sitter i brukerrådet og forskningsgruppa.
- På Jobbhuset får ungdom gjøre seg forstått, uten å bli dømt. Jeg fikk forklare meg, være ærlig og fikk den hjelpen jeg trengte, sier han.
Sverre Aasbak skyter inn:
- Ungdommene kommer med det kaoset de har. Vi skal naturligvis ikke dømme – det er det nok av folk som gjør. Vår jobb er å få tak i hva det gjelder, og hvor ressursene finnes, sier han.
Tilbudet på Jobbhuset selger seg selv, ved at ungdommene drar med seg kompiser.
- Jeg har anbefalt Jobbhuset til flere andre. Det er trygt og utviklende å være her. Du får speilet deg i de problemene andre har. Her er det lett å komme i kontakt med både NAV og seg selv, sier Robert Kristiansen (23).

 

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård