Samordner mangfoldet

Ofte jobber titalls parallelle tiltak mot den samme målgruppa – uten å vite om hverandre. I Telemarks-satsingen "Talenter for framtida" samordnes tiltakene. Og det tenkes svært langsiktig.

"Talenter for framtida" er et stort samarbeidsprosjekt i Grenland i Telemark, der både Grenlandskommunene, NAV, fylkeskommunen, fylkesmannen og høgskolen er med. Målet er å øke antall barn og unge som gjennomfører skole- og utdanningsløp.
Foreløpig omfatter satsingen Grenlands-regionen, det vil si kommunene Bamble, Skien, Kragerø, Porsgrunn, Drangedal og Siljan. I tillegg har også de tre kommunene i Midt-Telemark startet opp et eget prosjekt for å få all ungdom i aktivitet.

 

Prosjektleder Elisabeth Holte og assisterende fylkesmann Arne Malme gleder seg over at antall unge uføre i Telemark har gått ned.

Over kommunegrensene
- Vi skal hjelpe alle barn og unge i Telemark til å få fram sine talenter. Vi kaller det ikke et prosjekt. Det er en satsning. Målgruppen er barn og unge i alderen 0-24 år, sier prosjektleder Elisabeth Holte hos Fylkesmannen i Telemark.
Bakgrunn for "Talenter for framtida" var at flere av kommunene i Telemark utmerket seg i en rekke negative statistikker.
- Blant annet mye spesialundervisning, svake skoleresultater og stor andel drop-outs fra videregående. Det var også mye ungdomskriminalitet. Mange av problemene var kommuneoverskridende. Da så vi at fylkesmannen kunne ta rollen med å samordne og lage en samarbeidsarena. Hos fylkesmannen er vi vant til å jobbe langsiktig, sier Holte.
 
For seint fortest mulig
Samtidig har NAV og fylkeskommunen tatt initiativ til prosjekter med kortere perspektiv, for å få raske resultater for de som står i fare for å droppe ut eller allerede har gjort det.
- Når ungdom dropper ut fra videregående, er det viktig å handle raskt. Man skal ikke være lang tid på passiv ytelse før det blir vanskelig å komme i aktivitet igjen. Vi må prøve å komme for seint så tidlig som mulig – samtidig som vi har en langsiktig forebyggingsstrategi helt fra barnehagen. Forskning viser at årsakene til drop-out i mange tilfeller finnes tidlig i oppveksten, sier Holte.
Telemark er et gammelt industrifylke. I tradisjonell industri var det alltid noen som "tok inn folk" uten å etterspørre kompetanse. I dag er det annerledes. Mye industri er nedlagt, og kompetansekravene har funnet veien inn i industribedriftene. SSB anslår at arbeidsmarkedet i 2020 kun vil være åpent for tre-fire prosent av arbeidstakere uten videregående skole.
 
Uføreknappen
Telemark lå helt på topp i antall unge uføre.
- Da bør alarmen gå, mener Holte, som bruker begrepet "uføreknappen".
- For den det gjelder er det en katastrofe å bli stående utenfor arbeidslivet. Det koster også veldig mye for samfunnet. Idet vi slår på uføreknappen for et ungt menneske, innebærer det at mellom sju og tolv millioner kroner påløper i løpet av det som skulle vært et yrkesliv. Berger vi én ungdom fra uførhet har hele satsingen betalt seg. Samfunnsøkonomisk er dette noe av det mest lønnsomme man kan arbeide med, sier hun.
I Norge er det sju av ti som fullfører videregående skole. Klarer man å bedre dette, slik at åtte av ti fullfører, vil samfunnet spare/tjene 5,4 milliarder kroner, ifølge rapporten "Kostnader av frafall i videregående skole".
 
Selvstyre
"Talenter for framtida" har brukt tid på å forankre satsingen hos de involverte.
- Dette kan lett oppfattes som noe som kommer på toppen av alt det kommunene ellers er pålagt. Men det handler mer om å samordne og forsterke det en allerede gjør, foredle dagens praksis og velge det som virker best. En rapport fra 2009 viste at det fantes nesten 120 prosjekter og initiativ rettet mot barn og unge i Skien, Porsgrunn, Bamble og Siljan. Vi har klart å løfte saken opp på et regionalt nivå og samle alle rundt samme bord. Samarbeidet oppleves positivt og nyttig, sier assisterende fylkesmann Arne Malme, som også leder satsingens styringsgruppe.
Kommunalt selvstyre ivaretas.
- Kommunene har selv besluttet satsingsområdene i Talenter for framtida. Selv om satsingsområdene er like, så varierer det hvilke tiltakene kommunene setter inn. Det er naturlig, ettersom utfordringene innenfor satsingsområdene varierer fra kommune til kommune, sier Malme.
 
Tid og penger
"Talenter for framtida" finansieres hovedsakelig av Arbeids- og velfersdirektoratet. Helsedirektoratet, Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet og Fylkesmannens prosjektskjønnsmidler er også med.
- Pengene kommer fra staten, mens kommunene bidrar med mye tid, sier Malme.
Elisabeth Holte konstaterer fornøyd at også politikerne engasjerer seg.
- De ser det store bildet. De erkjenner at utviklingen av Telemark avhenger av at flest mulig ungdommer kvalifiserer seg, sier hun.
Å arbeide forebyggende er veldig mye vanskeligere å telle enn "enkle" prosjekter.
- Det er en kommunikasjonsmessig utfordring, og krever utholdenhet. Frittstående prosjekter kan gi en boost og imponerende resultater der og da, men liten kontinuitet, kunnskapsoverføring og endring i praksis. "Talenter for framtida" skal føre til endret praksis og gi varige spor, sier Holte, som allerede kan glede seg over at antall unge uføre i Telemark har gått noe ned.
 
Satsingsområdene
"Talenter for framtida" har flere satsingsområder:
  • Foreldresamarbeid: Foreldre er barnas viktigste støtte. Kontakten mellom hjem og skole svekkes når barna blir større. Forpliktende samarbeid mellom barnehage, skole og hjem skal prioriteres gjennom hele oppveksten.
  • Overganger: Alle overganger i barn og unges liv innebærer risiko. Arbeidsgrupper i hver av Grenland-kommunene har vedtatt at gode overganger i oppvekstløpet skal prioriteres - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring - for å sikre at flere gjennomfører videregående opplæring og blir klare for arbeidslivet.
  • Tidlig innsats: Fange opp barn og unge med begynnende utfordringer, for å forebygge frafall. Tidlig innsats gir bedre resultater og koster mindre.
  • Tverrfaglig samarbeid: Tar tak i manglende samordning av ressursene som settes inn. I en mellomstor kommune kan det være så mange som 70 instanser involvert i arbeidet med risikoutsatte barn og unge.
  • Færre på passive ytelser: Nytt satsingsområde fra 2014, som innledes med en stor oppstartkonferanse. Her vil det fokuserer på å øke elevers nærvær i skolen og forebygging av fravær.

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård