Lagarbeid – ikke stafett

- Tverrfaglig samarbeid er lagspill, ikke stafett. Alle aktørene må på banen samtidig, understreker Odd Fredriksen i Lenvik kommune. Han er koordinator for det tverrfaglige møtet – en møteplass for instansene som arbeider til barns beste.

Lenvik kommune har ca. 11.000 innbyggere, er stor i utstrekning og består av flere bygder. Kommunesenteret Finnsnes definerer seg som Barnebyen, med en kreativ satsing på gode oppvekstvilkår.

 

Finnsnes definerer seg som “Barnebyen”. Skøyteis på Finnsnesvannet er en av satsingene på gode oppvekstvilkår

Sammensatt
Sommeren 2010 vedtok Lenvik kommunestyre "Det tverrfaglig møtet" som arbeidsform. Dette er Lenviks prosjekt i Sjumilssteget, som setter Barnekonvensjonen ut i livet. Idéen fikk de fra Lørenskog kommune.
- Barn og unges problemer er ikke inndelt i fagområder, forvaltningsnivåer eller kontorer. Vi prøver å se hele barnet, og flytte kompetansen til barnet i stedet for å sende barnet inn den ene døra etter den andre for å møte spesialisert kompetanse i tur og orden, sier Fredriksen.
På tverrfaglig møte får foreldre/foresatte møte et samlet hjelpeapparat knyttet til helsestasjon, barnehage/skole, PPT, barnevern. Større barn kan selv være med, men det er ikke vanlig.
- Sammensatte problemer krever sammensatte løsninger. De tverrfaglige møtene kan både brukes til å drøfte generelle fagspørsmål, og til å behandle individuelle saker, sier han.
 
"Helt sikker"
Den største utfordringen har vært å få konkrete saker til møtene. Fredriksens jobb er å motivere tjenestene til å bruke tverrfaglig møte. Han bruker mye tid på å besøke skoler og barnehager, for å treffe dem som arbeider i klasserom og avdelinger.
- Det er alles ansvar å gjøre møtene gode, poengterer han, og legger til:
- Det snakkes om at skolen har mange utfordringer. Jeg vet ikke helt om jeg tror dem, så lenge det ikke reflekteres i at de melder inn temaer eller enkeltpersoner det bør arbeides med.
Han har selv bakgrunn fra skoleverket.
- Jeg vet at man gjerne venter med å ta affære til man er helt sikker. Vi må trene oss opp til å agere på den urolige følelsen i mellomgolvet. Problemene vokser seg veldig store hvis vi skal vente til vi er helt sikre, sier han.
 
Foreldrene er viktige
Foreldre inviteres alltid inn dersom det er navngitte barn som skal diskuteres.
- Som forelder vil jeg selvsagt være den første til å bli involvert dersom barnehagen eller skolen finner grunn til uro for mitt barn. Sånn tror jeg de fleste tenker. Dessverre er det nok en viss "foreldrefrykt" i barnehage og skole. Vi må øve oss på den vanskelige samtalen.
Han tror stafettmodellen er utbredt i kommunene.
- De som trenger hjelp går hele runder fra tjeneste til tjeneste, før de rykker tilbake til start uten at noe har endret seg. Vi vil bort fra "nå har jeg gjort mitt – nå får noen andre overta" til å løse problemene sammen. Og det skal vi gjøre på et tidligst mulig stadium, før bekymringene vokser seg for store, sier Fredriksen.
 
Møteplikt
De tverrfaglige møtene holdes ca. annenhver måned. De datofestes i god tid, og det er møteplikt for alle faste deltakere.
- Dette er hjemlet i kommunestyrevedtak. Kommunestyret vårt har bestemt at dette skal prioriteres, og man kan ikke legge inn andre aktiviteter på det tidspunktet tverrfaglig møte holdes. Til gjengjeld legger vi stor vekt på effektivitet. Dette skal ikke bli utflytende pratemøter. Vi setter av en time, og innen møtet avrundes skal vi ha en klar avtale om hva som skal gjøres, når og av hvem. Vi ansvarliggjør flest mulig, også foreldrene, sier Fredriksen.
 
Nødvendig arena
Han mener det er helt nødvendig å ha et system for å sikre tverrfaglig samarbeid.
- Det kommer ikke av seg selv, om vi er aldri så enige i at tverrfaglighet er smart. Alle kommuner trenger en arena for de begynnende bekymringene, hvor foreldrene får tilgang på ulike fagfolk som kan bidra med sitt – samtidig.
- Er det blitt bedre å være barn i Lenvik kommune etter at dere innførte tverrfaglig møte?
- Dette har i hvert fall hjulpet noen. Det er jeg helt sikker på. Vi lykkes ikke like godt hele tiden, og vi leter fortsatt etter den ideelle samarbeidsformen, men møtene bidrar til at ting begynner å skje. Det er viktig å huske at dette er et langsiktig arbeid. Resultatene ser vi tidligst om ti år.
 
 

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård