Steg for steg til barnas beste

Barnekonvensjonen krever respekt for barns grunnleggende rettigheter, og går utenpå annen norsk lov. Hvordan kan vi sikre at noe så viktig faktisk settes ut i livet? Sjumilssteget guider kommunene – steg for steg.

Barnekonvensjonen ble norsk lov i 2003, og kalles også "barnas grunnlov". FN-konvensjonen er en avtale mellom nesten alle land i verden. Den sier noe om hvordan barn skal ha det, fra de blir født til de er 18 år. Alle som har ansvar for barn må forholde seg til konvensjonens ulike artikler.

 

Upløyd mark
- Barnas grunnlov har forrang foran annen norsk lov. Det hadde nok gått mange kommuner og fylkesmenn hus forbi. Her var mye upløyd mark, konstaterer seniorrådgiver Eivind Pedersen hos Fylkesmannen i Troms.
Pedersen har siden 2008 hatt ansvar for Sjumilssteget - en satsing som skal hjelpe kommunene til å innarbeide Barnekonvensjonen i sine virksomheter.
Sjumilssteget har valgt et knippe av Barnekonvensjonens 41 artikler, konkretisert dem i sju steg og vist hvordan de kan brukes for å planlegge og kvalitetssikre tjenester til barn og unge.
 
Strategi
Eivind Pedersen og hans allierte har arbeidet svært bevisst med å få oppmerksomhet rundt prosjektet. Det gjenspeiler seg blant annet i det spreke navnevalget. Sjumilssteget brukte i 2009 saksnummer 1 i saks- og arkivsystemet – for å signalisere at dette var jobb nummer én.
En av de viktigste allierte er fylkesmannen selv, Svein Ludvigsen.
- En mektig og karismatisk person. Han er synlig overalt, er tabloid i sine uttalelser og nyter stor tillit. Å ha ham på lag har vært uvurderlig, sier han.
Fylkesmannen ga Sjumilssteget stort rom for å eksperimentere med en modell ingen hadde hørt om før.
- "Flyet blir til mens vi flyr," fleiper Pedersen.
 
Gode grunner
Flertallet av norske barn har det bra. Men ikke alle. Eivind Pedersen er ikke i beit for gode grunner til å sette fokus på Barnekonvensjonen.
- Økende antall barnevernssaker. Økende behov for spesialundervisning. Mange utsettes for vold eller er vitner til vold. Mange barn har foreldre med rus- eller psykiske problemer. Barn er tapere i lokalt psykisk helsevesen. Mye mobbing. Frafall i videregående. Liten kapasitet i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Manglende universell utforming. Hvert tjuende norske barn lever i lavinntektsfamilier. Barn har ingen garanti for å få si sin mening, verken i egen sak eller i saker som angår nærmiljøet, ramser han opp.
- Dessuten er barna stort sett usynlige i norsk planverk. Vår ambisjon er å få barn og unge inn i kommunale planstrategier, sier han.
 
Må snakke sammen
Han vil gjerne snu taushetsplikt til opplysningsplikt.
- Mange er usikre på hva de har lov til å dele av informasjon. Dermed forblir det tette skott mellom ulike etater, og barnet forblir kasteball. Eller, enda verre: Man utsetter å gjøre noe, i håp om at "det går over". Alle de sju stegene forutsetter at etatene snakker sammen, sier han.
Han vil også legge nytt innhold i begrepet "tidlig innsats".
- Spedbarns hjerneutvikling tilsier opp mot 250 000 oppkoblinger av nervesynapser pr. time. Alt skjer i de tidligste årene. Det skal lite til for å forstyrre denne utviklingen. Både helsestasjonen og barnehagene, som begge nyter stor tillit i befolkningen, kan brukes mer aktivt for å sikre de minste barna fra skjevutvikling, mener han.
Eivind Pedersen har arbeidet i barnevernet i mer enn tjue år.
- Jeg har "holdt lokket på gryta" i 20 år, og det har ikke virket. Jeg har aldri følt meg så nyttig som i de årene jeg har arbeidet med Sjumilssteget, sier han.
 
Hele ungen
Det er så langt gjort svært begrenset evaluering av Sjumilssteget.
- Det som er sikkert er at alle Troms-kommunene arbeider med kvalitetsforbedringer, etter å ha analysert situasjonen for sine egne barnerettede tiltak, slår Pedersen fast.
Sjumilssteget har besøkt 16 av landets 18 fylker, noen flere ganger. Nå er målet å få Sjumilssteget inn i ordinær drift hos alle fylkesmenn.
- Da er mye vunnet. Vi skal se hele ungen, hele tiden, sier Eivind Pedersen.
 
De sju stegene
  • Medbestemmelse
  • God omsorg
  • Særskilt vern og støtte
  • Vern mot overgrep
  • Fullverdig liv
  • God helse
  • God utdanning
 

 

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård