Fra bekymring til handling

Hvis jeg uroer meg for et barn, hva kan jeg gjøre? En vanlig problemstilling i barnehager og skoler. Trøgstadmodellen synliggjør det personlige ansvaret for å foreta seg noe. Enkle verktøy sørger for flyt og framdrift i tverrfaglig oppfølging.

Samarbeidet hadde til å begynne med navnet "Fra møter og melderutiner til samhandling som naturlig arbeidsform". Det ble avsluttet som prosjekt ved utgangen av 2013, og videreføres i ordinær drift under navnet Trøgstadmodellen.

 

Trøgstads samlede kompetanse tas i bruk for at Trøgstadmodellen skal virke etter hensikten. Fra venstre: Hanne-Sofi e Hafstad, virksomhetsleder Skjønhaug barnehage, Ingrid Andresen, saksbehandler barnevernstjenesten, Martine Strøm Bjørnstad, saksbehandler barnevernstjenesten, kommunalsjef Betty Hvalsengen og Hege Bakke, tidligere virksomhetsleder helse.

Alles ansvar
- Vi har fokus på handling. Det er det som virker. Ingen barn får det bedre av at voksne bare bekymrer seg, sier prosjektleder Hege Bakke, "Trøgstadmodellens mor".
Hver skole og barnehage i Trøgstad har et tverrfaglig oppvekstteam. Her møtes foreldre og fagpersoner for å bli enige om hva som bør gjøres når et barn har det vanskelig.
- Vi har godt kvalifisert personell med mye erfaringskompetanse, så det var ikke nødvendigvis kursing som var løsningen. Vi kunne gå rett på å systematisere samhandlingen, samt utarbeide ulike verktøy. Det har vært viktig å gjøre modellen personuavhengig, og sikre at uansett hvor i systemet du jobber, så har du de nødvendige verktøyene for å gå videre med en bekymring, sier hun.
 
Taushetsplikt
- Mangelfull kunnskap om lovverket rundt taushetsplikt hemmer mange. Folk kjenner ikke unntakene, og hindres av usikkerhet, sier Bakke.
Den ansatte har ifølge loven et personlig ansvar for å foreta seg noe når man bekymrer seg.
- Jeg vet at enkelte andre kommuner har utarbeidet en bekymringsveileder. Vi har derimot laget en handlingsveileder. Den forteller hva vi skal se etter og hvem vi har å spille på. I tillegg har vi laget et flytskjema, hvor man fyller inn dato og krysser av for hva man har foretatt seg, sier hun.
Dette blir en dokumentasjon på at arbeidet har startet, og virker disiplinerende i seg selv.
- Vi merker at medarbeidere "oppdrar" hverandre. Når noen lufter en bekymring, kan kolleger spørre: "Har du begynt på flytskjema?" Skjemaet blir et puff til å ta det første steget, sier virksomhetsleder Hanne-Sofie Hafstad i Skjønhaug barnehage.
 
Foreldrefaget
Det er litt av hvert som kan gi grunn til bekymring.
- Man må tørre å handle, også når grunnlaget er litt diffust. Vi øver oss på lavterskelbruk. Før skulle det være store greier før man engasjerte seg tverrfaglig, men det er jo alltid småsakene som blir større, kommenterer de.
Foreldrene involveres så tidlig som mulig.
- Foreldrefaget sidestilles med de andre fagene. Ofte har foreldrene selv uroet seg, og blir glade for at vi tar initiativ. Vi har laget et svært konkret samtykkeskjema, der foreldrene får kontroll på nøyaktig hvem andre som blir involvert, og hvor lenge samtykket varer. Her er reglene rigide, og det skal de også være. En kommune sitter på mye informasjon om innbyggerne. Den skal forvaltes skikkelig, poengterer Bakke.
 
Trener opp motet
I tverrfaglig samarbeid er det viktig å vite at ulike profesjoner har ulike taushetsregler.
- Vi har laget en oversikt som kan henge på den enkelte arbeidsplass. Kjenner vi hverandres regler, er det også mindre risiko for at vi oppfatter hverandre som tverre og vanskelige, sier Bakke og Hafstad.
Foreldrenes samtykke gjør det mulig å involvere flere.
- Vi må trene opp motet på å snakke med foreldrene og be om samtykke. Det må også være lov å snakke om krav og forventninger til deg som forelder, og å si at hvis du ikke klarer det, så må du ha hjelp, sier Hanne-Sofie Hafstad.
 
Refleksjon
Trøgstad kommune har etablert få nye tiltak, men utnytter sin samlede kompetanse mye mer målrettet. Skole og barnehage, som har daglig kontakt med familiene, er en nøkkel for å komme tidlig på banen. Helsestasjon, BUP, PPT og barnevern er støttespillere.
- Et tydelig system gir trygghet for de ansatte. Men det er fortsatt faglig skjønn og egenvurdering som er avgjørende. Uansett om man er fagarbeider, pedagogisk leder eller styrer trenger vi å reflektere jevnlig over dette, for å bli trygge nok, sier Hafstad.

Artikkelen er skrevet av Hanne Veigård og er publisert i magasinet Norge Rundt med Ungdom i svevet. Foto Erik Veigård